Reykjavik Marathon 2013 – på røvertokt til Sagaøya!

– Tekst og bilder fra Sagaøya: Christian Odgaard – 

Den første permanente bosetningen på Island ble opprettet ved Reykjavik (da kalt Røykvik) i år 874 ved nordmannen Ingolf Arnarsson. Dette var på samme sted hvor Islands hovedstad ligger i dag. Deretter fulgte en rekke andre nordmenn etter og bosatte seg på Sagaøya. Allikevel skled Island omsider helt ut av norske hender….

Det skulle ta nesten 1200 år før  tre fryktløse, middelaldrende norske vikinger igjen var på vei tilbake til Island for å gjenvinne tapt land og norsk stolthet! Denne gangen var brynje byttet ut med fuglebryst, skjold med fyrstikkbein og sverd med Mizuno Precision versjon 13. Den islandske hjemmefavoritten og vinner av helmaratonet de to siste årene, Arnar Pétursson, skulle vippes av tronen en gang for alle! Det skulle derimot vise seg å bli både en mer farefull og kronglete vei mot heder og ære enn noen kunne ha forestilt seg på forhånd! Dette er vår beretning fra det trettiende Reykjavik marathon som fant sted en regntung lørdag sent i august 2013….

Bilde 1

Førsterekka er på plass på islandsk jord! Helmaratonløper Christian Odgaard (undertegnede) flankert av halvmaratonekspert Arvid Lindberg (t.v.) og 10 km-entusiast og selverklært livsnyter Peter Bekkestad (t.h.).

Første tegn på at ikke alt skal gå knirkefritt oppstår allerede under karboloadingen fredag kveld. Bord er  reservert på den italienske restauranten rundt hjørnet.  Da vi har rigget oss til rundt langbordet velger kelneren å slippe bomben – restauranten har nylig strøket pasta fra menyen for kun å rendyrke et rent stenovnspizza-konsept. Dette alene er nok til å vippe godt voksne menn av pinnen – allerede høye skuldre hever seg der og da ytterligere noen ekstra cm! Heldigvis finner vi til slutt et spisested med pasta på menyen, og samtlige kan legge seg gode og mette i påvente av lørdagens styrkeprøve. Rutiner er ikke til for å brytes dagen før et viktig løp!

Bilde 2

God morgen Reykjavik!! Det er et regntungt og relativt kjølig vær som venter oss lørdag morgen. I utgangspunktet perfekt hadde det ikke vært for at også en sjenerende vind følger med på lasset.

Noen av det beste med Reykjavik marathon (i tillegg den spektakulære naturen og det at det avholdes på en lørdag) er at start og mål finner sted i Lækjargata sentralt plassert midt i byen. Vi har innlosjert oss på City Center Hotel noen få min unna, og det innebærer at man komfortabelt kan forlate hotellet bare 25 min før start. Utrolig digg! Landsmannen Kim Aarli Larsen, som jeg tidligere har støtt på både i Chicago og Boston Marathon, er også å finne på startstreken i Reykjavik. Hans ambisjon for dagen er å løpe ned mot eller helst under tre timer. Jeg slår også av en prat med kongen av islandsk langdistanseløping, Kári Steinn Karlsson. Mannen som ble nr. 42 på maraton i London OL i fjor (med tiden 2:18:47) skal løpe halv så han utgjør heldigvis ingen trussel i dag 🙂

Startskuddet går og bare Kári er før ut av startblokken enn meg. Tradisjonen tro er det U2’s “Beautiful Day” som ljomer utover anlegget! Skikkelig kick å ligge helt i front, men fornuften seirer fort og jeg slipper meg ned litt da jeg sikter meg inn på en snittfart på 3:45 per km. Jeg merker forøvrig tidlig at maratonfeltet i år er betydelig sterkere enn året før.

Bilde 3

Kári tar som forventet umiddelbart kommanden over hele bølingen (Ca 2100 halvmaratonløpere samt 900 deltakere på hel).

Bilde 4

Er selv offensiv og helt i front av hovedfeltet opp de første motbakkene (etter ca. 1 km). Reykjaviks berømte landemerke, mektige Hallgrímskirkjan, ruver majestetisk i bakgrunnen.

Jeg finner raskt en fin flyt, men må i grøfta for å late vannet etter ca 9 km. Det er en beslutning som sitter langt inne. Utrolig urutinert og ergelig å feilberegne væskeinntaket i forkant av løpet, men jeg dveler ikke for mye ved det og gasser heller litt ekstra på for å ta igjen det tapte!

Bilde 5

Intens sekundering rundt 10 km – etter en tur i grøfta skal luken til tetgruppen tettes!!

Etter ca. 12 km passerer jeg legendariske Höfdi House, bygget hvor Ronald Reagan og Mikhail Gorbachev møttes i 1986 for å fremforhandle det som som senere har blitt omtalt som starten på slutten av den kalde krigen. Men der og da i 2013 er det ikke rom for verken glasnost eller perestrojka – i hodet mitt er det full kald krig der jeg jager gruppen foran!

Bilde 6

Hofdi House ligger vakkert plassert langs kysten. Reyjkavik Marathon følger forøvrig kyststripen i lange partier, og det er noe av som gjør løpet så heftig!

Jeg passerer høy og mørk 15 km-merket og aner nå konturene av et etterlengtet sub 2:40 løp. Det er 5 laaaange år siden jeg sist så 2:30-tallet på kongedistansen… Jeg er konfident  og lett i steget i det jeg starter bestigningen av maratonets tøffeste motbakke. På toppen, etter ca. 17 km, inntreffer derimot det fatale.  Helt ut av det blå hogger det til i lysken. Har opplevd slik “ukontrollert hogging” noen ganger tidligere både i legg og hamstring, men denne gangen kjennes det betydelig mer brutalt ut – akkurat som noe som rives i stykker høyt oppe på innsiden av låret. Med 25 km igjen tvinges jeg over i “halte-løping”, og der og da skyller en tsunami av fortvilelse og håpløshet  innover meg. Så mange treningstimer, behandlinger og forsakete kakestykker til ingen nytte  – alt går nå rett i dass…. Og dette på en dag hvor dagsformen kjennes like bra ut som i den store perse-sesongen tilbake i  2008.

Bilde 7

Til de som bagatelliserer det å løpe maraton med lyskestrekk sier jeg bare like iltert som Liv Signe Navarsete (bilde): “Du veit ikkje kva du snakkar om, du veit ikkje kva du snakkar om!!”

Jeg må etterhvert sakke ned tempo ytterligere og stopper for å tøye flere ganger. Det er fortvilende å se at tiden går samtidig som konkurrentene raser forbi meg. 🙁 Er veldig usikker på om jeg skal bryte – jeg befinner meg  nå ganske nære det varme hotellrommet mitt i sentrum både rent fysisk (i løypen) samt også psykisk!! Får meg allikevel ikke til å stå av. Etter å ha hatt to tøye-pauser passerer jeg halv på 1:20:50. Må tøye igjen rett etter det, men smerten går nå over til å bli mer stabil ullen enn stikkende og uforutsigbar. Tankene går til Trond Inge Carlsen sitt marerittløp i New York i 2009 der han trosset store knesmerter og karret seg heroisk i mål. Jeg  bestemmer meg der og da for å bite tenna sammen og prøve å gjøre det beste ut av situasjonen! Det er på tide å kaste silkehanskene fra Bærum og vekke drammenseren i meg. M.a.o. full mobilisering der det graves dypt og man ikke er redd for å få litt dritt på henda!!

Etter 30 km får jeg noe overraskende kontakt med 3 løpere i horisonten. Disse tar jeg nå stadig innpå! Dette gir fornyet energi og jeg øyner putselig håpet om å gjenvinne en pen plassering! Den mest vriene å passere av nevnte løpere er en seig engelskmann, og i et øyeblikks galskap og frustrasjon er det nesten så jeg vurderer “å ta en Suarez” og bare gnage meg fast i skulderen hans! Men i motsetning til fotballspillere er jo vi langdistanseløpere gentlemen, så istedet sklir jeg bare stille og høflig forbi briten i neste motbakke. Nå er det bare å mobilisere det siste av energi for Reykjavik’s skyline er i ferd med å åpenbare seg i det fjerne!

Jeg kan trekke frem mange flotte partier av maratonløypen i Reykjavik. Blant annet løper man forbi et flott nasjonalpark-område rundt 25 km og et fantastisk kystparti rundt 30 km. Allikevel er det i år som i fjor partiet mellom 37 og 40 km som bergtar meg mest! Man løper da i et sivbelagt, værhardt område helt inntil havet mens man i det fjerner skimter Reykjavik’s skyline. Den euforiske følelsen av snart å være i mål krydrer i tillegg det hele. Apropos løypen – jeg må gi stor kudos til arrangøren for meget bra merking/bruk av løypevakter langs hele traseen i 2013 (av en eller annen grunn opplevde jeg noen veivalg litt uklare i fjor).

Bilde 12

Bilde fra mitt favorittparti av maratonløypen. I partiet mellom 37-40 km har man en fantastisk kontakt med havet og synet av Grotta Lighthouse i bakgrunnen topper den maritime følelsen!

De siste par kilometerne før målgang kjenner jeg en skikkelig godfølelse komme sigende innover meg. Jeg gleder meg over å ha reist meg litt som en fugl Føniks etter at det jo så svært mørkt ut tidligere i løpet. Jeg girer meg opp i ren “Bjørge Lillelien-stil” når jeg henter ut de siste kreftene: “Leiv Eriksson! Björk! Eidur Gudjohnsen! Sigmundur Davíð Gunnlaugsson – can you hear me?!!”

Før jeg aner det dukker plutselig Lækjargata opp, og jeg spurter i mål som nr. 5 totalt på tiden 2:45:35. Det hadde holdt til å bli islandsk mester om ikke annet! At løpet har en sterk internasjonal profil illustreres forøvrig godt ved at det kun er 1 islending inne blant topp 10.

Bilde 8

Det er en bittersøt følelse å løpe i mål i Reykjavik. Både sluttid og plasssering er jo absolutt innenfor! 🙂 Allikevel forsmedelig med lyskeproblemene på en dag da jeg har så mye mer inne….

Bilde 9

Tommelen opp for at maraton nr. 27 er i boks!!

Etter løpet får jeg kontakt med resten av gutta. Arvid har klart målet om sub 1:40 med glans og Peter cruiset som planlagt kontrollert inn under timen på mila! Grattis!! 😀 Sammen med vårt utvidete reisefølge i Reykjavik, de spreke og hyggelige damene Aud Helene Rømcke og Merethe Bruun, hiver vi oss et par timere senere i en maxi-taxi ut til en den Blå Lagune. Å slappe av med en duggfrisk pils i den Blå Lagune med et maraton i kroppen er noe av det nydeligste jeg har vært med på! Standarden på maraton-banketter tas der og da til et helt nytt nivå!

Bilde 10

Restitusjon i den Blå Lagune med våre trivelige løpsvenner på reisen, Aud Helene og Merethe!

Kveldens bankettmiddag finner sted sted på Grillmarkaðinn. Dette er en helt fantastisk restaurant med en meny og atmosfære som bare blåser oss av scenen! Anbefales veldig, men bord må bookes lang tid i forveien da stedet er like populært som det er bra! I god viking-ånd er det selvsagt dags for en del mjød . Å kryssklippe en drammenser, en hønefossing og en mossekråke med Nord-Europas beste uteliv høres i utgangspunktet ut som en dødelig cocktail. Heldigvis går det relativt pent og pyntelig for seg, men vi har  allikevel en fantastisk aften i lag med resten av byen som feirer årets happening i Reykjavik: Menningarnótt (Cultural Night Festival)!

Fordelene med løpsfesten i Reykjavik er mange: den vakre og unike naturen, lørdagsløp, ulike distanser for enhver smak, høy internasjonal deltakelse, hyppige nonstop flyvninger tur/retur Oslo, start og mål i sentrum, restitusjonsmuligheter i den Blå Lagune samt kombinasjonen med Cultural Night Festival! Personlig mener jeg alle som samler på maraton bør ha Reykjavik på sin CV. For en by, for et folk og for et løp!!!

Når jeg nå i ettertid sitter hjemme på Haslum med påvist lyskestrekk og fullt løpeforbud fra min fysio Tormod Tjørnholm, sliter jeg allikevel litt med å skjønne hvorfor jeg ikke bare brøt etter 17 km. Kanskje er det bare å innse en gang for alle at jeg aldri kommer til å bli fornuftig når det gjelder løping. For som sjefen selv fra New Jersey sier det: “cause tramps like us, baby we were born to run!” Forhåpentligvis er jeg ihvertfall klar til å konkurrere igjen i New York søndag 3 november. 🙂

PS – Det så ikke ut som lysken var like begeistret for Reykjavik-turen som resten  av kroppen mandagen etter løpet…:

Bilde 11

Tekst og alle bilder: Christian Odgaard

 

sportsmanden.no

 

Kommentarer stengt.