Persefesten det ikke ble noe av…
Racerapport fra København Halvmaraton 2015
Denne rapporten hadde jeg ferdig manus på 14 dager før avreise, og den skulle i sin helhet dreie seg om persefesten i København. Nå som turen er over, løpet er unnagjort og vi sitter med fasiten i hånd, så måtte dessverre rapporten endres.
Av Roar Tomter
København Halvmaraton ble tidlig lagt inn som et av hovedmålene for sesongen for undertegnede. Det tok allikevel litt tid før turen ble booket pga familielogistikk og andre små utfordringer som måtte løses før alt var klart. København kunne friste med en forbedret utgave av VM løypen fra i fjor, flat løype og arrangement av toppklasse. At løpet gikk i midten av september var heller ingen ulempe med tanke på å oppnå gode tider.
Dagen før løpet møttes fire middels gode mosjonister på Gardermoen for avreise til Køben. Fra Ski kom Tormod Seljegard og Rolf Gran, fra Indre Østfold stilte Marius Borger og undertegnede relativt friske og opplagte. Vi hadde også avtalt å møte Askimgutten Stein Henrik Olaussen som kom med et tidligere fly fra Bergen. Til sammen ble vi en interessant femmerbande som skulle legge København for våre (løpe)føtter.
Lørdagen gikk med til en middels minus pastalunsj før det bar av sted til expoen. Expoen var enkel og grei og vi fikk tak i det vi trengte av startnummer, brosjyrer, løpsskjorte (Nike) og bagasjepose uten antydninger til kø. Vi antok at dette skyldes at arrangøren hadde ekstremt lange åpningstider mange dager i forveien. Skulle ikke tro at det var 24.000 påmeldte da vi spaserte gjennom Expoen. Enkelte i reisefølget (les: Rolf og Stein Henrik) var ikke overvettes begeistret for salgstandene. Reporteren må si seg sterkt uenig i dette, for her var Nike løpets hovedsponsor. Et topp kvalitetsløp fortjener kun den beste produsenten av løpebekledning. Undertegnede forlot ikke åstedet før nye orange Lunartempo, ny matchende singlet og splittshorts, samt en nydelig krigsmønstret løpe t-shirt var i boks for en relativt hyggelig penge (i DKK vel og merke – kursen vs NOK er et annet kapittel….)
Senere på kvelden var vi samlet alle fem for en pre-race middag på det vi antok var en ok restaurant. Under middagen møtte vi på Amund Mowinckel, som undertegnede har hatt noen dueller med de siste årene. Selv om vi ikke har møttes så mye i løp den siste tiden, så er det ingen hemmelighet at han har hatt en bedre utvikling enn meg det siste året. Amund var i København sammen med sin bedre halvdel, og hadde et mål om å løpe på rundt 1.18. Resultatene hans fra i år kunne tyde på at dette var realistisk. Som seg hør og bør kvelden før løpet ble det snakket om målsettinger og løpsstrategier. Stein Henrik, som nylig ble nr 2 i Stavanger Maraton, skulle sette ny PB selv med begrenset treningsmengde i sommer. Rolf skulle ha en fin gjennomkjøring før Berlin Maraton, men var innstilt på å slette sin PB på 1.22.11. Tormod var mest opptatt av å fullføre pga en lei skade, og tenkte ikke på å slette sin PB på 1.22.09. Marius hadde vel et lite håp om å slette sin PB på 1.17-tallet, men mente det var urealistisk da det var flere år siden forrige halvmaraton. Undertegnede hadde et sterkt ønske om å klare sub 1.20.
Været for løpsdagen var rapportert til å være overskyet med rundt 15-16 grader, 0,1mm regn og vind på 5-6 m/s. Slett ikke de verste forholdene man kan ha på en halvmaraton. Vi ble derfor litt overrasket da vi våknet til høljregn søndag morgen. Det regnet fortsatt mye etter frokosten, så vi endret planen om å reise med kollektivtrafikk til fordel for en behagelig taxitur. Taxisjåføren kjørte oss så langt inn mot start som han kunne, og vi kom oss relativt tørre til bagasjeinnleveringen.
Etter å ha levert inn bagasjen og fått presset ut den siste nerveskvetten tok regnet en pause. Tiden hadde dessverre gått veldig fort, og med 24.000 løpere på vei til start ble oppvarmingen droppet til fordel for en brukbar plass i startfeltet. Og her er det eneste lille minuset ved arrangementet, det var for få seedingsgrupper! Under 1.30 var den beste startgruppen dersom man ikke var i eliten, og her ble det trangt om plassen. I tillegg hadde 1.25-ballongførerne stilt seg opp langt framme i feltet, de burde i beste fall ha stått midt i gruppen. Marius, Stein Henrik og Amund hadde måket seg vei framover og slapp derfor unna den store gruppen bak 1.25-ballongen. Rolf og jeg sto midt i feltet, var fornøyd med at regnværet hadde gitt seg og ønsket hverandre lykke til.
Den første kilometeren ble den svakeste for mitt vedkommende. Det var veldig trangt, og verken Rolf eller jeg tok sjansen på å bruke mye krefter på å bane vei gjennom mengden. På en måte var det en grei start også ettersom vi ikke hadde fått varmet opp. Etter 2,5 km løsnet det litt opp, og vi kom oss rundt 1.25-gjengen og kunne fortsette i eget tempo. Rolf og jeg holdt stort sett sammen de første 7 km, men allerede her skjønte jeg at dette ikke ble noe toppløp. På dette tidspunktet i løpet skal det gå greit å ligge i 3.49 fart, men den følelsen var dessverre fraværende. Vinden var merkbar enkelte steder og her var det vanskelig å holde ønsket hastighet.
Løypen var ellers nærmest perfekt, flat med få 90 graders svinger og mange fantastiske tilskuere rundt hele løypen. Jeg klarte på en måte å holde realtivt jevn fart hele veien tross vonde bein etter 15 km. Tok igjen ei svensk jente etter drøye 19 km, hun kom tilbake og startet en langspurt ved 20 km-merket. Det fikk meg til å hente ut de siste kreftene opp det lange flate oppløpet til beste km-tid for dagen på 3.35, og jeg fikk til slutt slått denne Louise i spurten (hun fikk forresten 20 sekunder dårligere tid enn meg).
Etter forholdene var jeg relativt fornøyd med 1.21.50. Rolf kom inn til 1.23.33, og hadde vel noe av den samme følelsen som meg. Marius fikk 1.19.39 som forventet ifølge seg selv, det var ikke noe mer å hente denne gangen. Tormod fullførte uten problemer og fikk notert 1.40.16 og var fornøyd med å komme gjennom. Mest grunn til å juble hadde Stein Henrik, han noterte ny pers på 1.18.44 og var naturlig nok meget godt fornøyd. Amund møtte vi igjen ved bagasjeoppbevaringen, han løp sammen med Marius i starten, men hadde ikke dagen pga astmaproblemer og endte på 1.28.21.
Som dagens «seiersherre» hadde Stein Henrik et ønske om å få et bilde av å tråkke på «taperen» (i dette tilfellet meg). Bakgrunnen for dette var at rollene nå var byttet om fra duellen i Askimløpet i 2014, hvor han sporty stilte opp til et lignende bilde.
Turen ble avsluttet med en felles middag og noen velfortjente øl. Vi konkluderte med at dette var et virkelig bra løp med mange herlige tilskuere, før vi returnerte med siste flyet hjem fra Kastrup.
Tekst og bilder: Roar Tomter
Sportsmanden.no
