Håkon Urdal vant i våte Fredrikstadmarka

Racerapport – av Øyvind Wang

Fredrikstadmarka rundt (20km terreng)

Nr.5 totalt av 206
og nr. 1/26 i klasse 45-49 (Klasseseier ?)

12C og grått oppholdsvær og svært lite vind rett ved starttid, og under selve løpet.

Utfordringer i år:
Bløtt føre på bakken etter tidligere regn. Sleip fjell/stein, røtter og både gjørme og søledammer underveis i tillegg til et rotete skogsparti på ca- 400-500m som følge av skogsrydding som bydde på ekstra utfordringer i år, men uansett, så er det jo like forhold for alle løperne som skulle ut i dag!

Leder-teten med de 4 aller raskeste løperne virket jamnsterke fra start, og ble etterhvert gradvis mere og mere foran oss, og så helt ute av syne på oss andre løpere bak, og det allerede før 6-7km.?

«Og litt lenger bak»:

Jeg hadde da en god stund fulgt tett opp i ryggen på Andreas Garder Olsen (Lervik IF) som holdt et godt og stødig driv forover. Etterhvert ble vi begge helt plutselig og intetanende,?.. forbikjørt i ett av de mere tekniske partiene (mellom 11-12km), av Jon Ivar Tjernshaugen (Varteig IL) som virket råsterk her i løpets mest tekniske skogsparti. Han tok nå kommandoen og ledelsen i gruppe 2.

Jeg lå nå bakerst i denne trioen. Jeg sleit i dag med faretruende høy puls i de mest tekniske skogspartiene mellom 10-13km, ? (slik at farten måtte senkes betraktelig ned for å få senket puls), men, jeg klarte å holde tritt med begge. Jeg ble glad da vi endelig nådde toppen ved skihytta (14km), jeg tenkte at NÅ kan asfalt-løperen i meg endelig begynne å sette opp noe damp, nå som løypa går over fra bløte skogstier og sleipt fjell til fin grusvei med både nedover-partier og raske strekker de neste 3-4 kilometerne fremover.

«Fra Skihytta og inn»:

Her var løpets siste drikkestasjon, jeg klarte å lange til meg en kopp med saft i farten og fikk en god munnfull her mens jeg fulgte øye med leder, Jon Ivar, som også tok en kopp i farten, han lå nå kun noen få meter foran, med Andreas fortsatt i midten. Jon Ivar virket å gire opp tempoet sitt nedover disse grusbakkene nå, det samme gjorde Andreas. «Søren klype», tenker jeg, de gutta her løper fort som ville hester, så planen min om å forbikjøre de i bakkene her må foreløpig legge på is, ?
(jeg registrerte ca. 16,5 -16,6km/t på pulsklokka mi.)
Jeg holder meg fortsatt bak Andreas, men puster han opp i nakken nå.

«Duellen»:

Etter de raske, fine grus-strekkene fra skihytta og ned, kommer det noen mindre kneike-partier på de to siste kilometerne før mål. Jeg holder en tett luke fram til Jon Ivar. Andreas er rett bak, men virker å begynne å bli sliten, så jeg legger meg ut på siden og forbikjørte han nesten enkelt, uten at Andreas virket villig til å ta opp kampen. Dette ga meg et lite boost, jeg øker farten bittelitt og begynner å tette luken opp mot Jon Ivar som er nå kun par meter foran. Jeg legger merke til at Jon Ivar nå begynte å se seg ofte bakover for å se hvor jeg befant meg. Under en av de siste store kneikene legger Jon Ivar inn et oppoverbakke-rykk, jeg trøkker også på og følger tett på opp bakken, på toppen kaster han hodet sitt bakover hurtig igjen, jeg ligger rett bak i rygg på han nå.

Her kommer det en blanding av stein/fjell og skogsvei mot mål, med kun en aller siste, mindre stigning opp til målområdet. Nå er det mindre enn 500m igjen til mål. Jeg hører lyden av speakermannen i målområdet. I en liten nedoverbakke øker jeg bra på steglengden og går så ut på siden av Jon Ivar og «ruller» sakte forbi han. Jeg trøkker bare videre på, uten å sakke opp noe som helst og uten å se meg bakover.

Nå svinger vi opp den siste kneiken før mål, jeg ser heiende publikum og legger inn de aller siste kreftene, jeg sprinter de siste 150meterne fram til målstreken (hører ingen fottrinn bak), og DER, 1:21:10 ble den offisielle tiden, Wohoo!!

Rett etter målpasseringen fikk jeg løpets merke i hånda, (en Fredrikstadmarka rundt-pins) av en blid dame som også gratulerte meg. Nå var det bare å hvile ut og slå av en prat med flere av de andre løperne, blant annet med løpets blide vinner Håkon Urdal, (1:17:12), Ozzy Gurung, som ble nr. to i fjor med 1:17:02, da under langt tørrere løypeforhold. Han lå i år blant de tre raskeste under de 7-8 første kilometerne før han fikk seg en strekk i lysken og sakket dermed ganske langt etter resten av teten, men fullførte, det gjorde han. Ozzy lovet meg full revansje til neste år.

Jon Ivar fikk øye på meg og kom bort og håndhilset og takket for duellen. Han sa at han virkelig ikke hadde mere å by på de siste to kilometerne. Jeg fortalte at jeg var neimen ikke sikker på at jeg ville ta han, særlig ikke da han attpåtil forsøkte seg på ett «oppoverbakke-rykk» mens han stadig snudde hodet sitt for å holde meg under tett oppsyn! ?

Hyggelig prat og en hyggelig kar var det, han fortalte meg at det er terrengløp han driver en del med.
Etterhvert kommer også en kamerat av meg i mål, Bård Jacobsen, som tok hele løpet som en flott treningstur i marka. Til slutt ble det en del løypeprat før vi begge satte strek og satte turen hjemover til hvert vårt.

Bløtt føre og litt gjørmete var det i år, men moro var det i år også! ??

Tidligere fra Fredrikstadmarka rundt på Sportsmanden

Supre forhold i Fredrikstadmarka Rundt (2016)