Fra FredagsBirken med Team Sportsmanden
Med flotte forhold og senkede skuldre over fjellet
Team Sportsmanden stilte med fire løpere på startstreken til FredagsBirken 18. mars. Arvid Mathiesen, som skriver bloggen Tur og trening, var en av dem. Her er hans rapport fra rennet. Nederst er også flere stemningsbilder fra rennet og en liten oppsummering fra premieutdelingen.
FredagsBirken ski – 2016 – Av: Arvid Mathiesen
Terje og jeg reiste til Lillehammer og Håkons Hall torsdag kveld for å hente startnummer til FredagsBirken 2016. Her skulle vi også møte Steinar som selv skulle gå Birken på lørdag. Både Terje og jeg hadde vunnet startnummer på loddtrekning av Sportsmanden og sammen med Frode og Frank, var vi fire stykker som skulle delta for – Team Sportsmanden.
Etter å ha «bippet» startnummerposen for å sjekke om vi var rett person osv., møtte vi Steinar som avtalt. Deretter rusler vi litt rundt i hallen for å nyte atmosfæren samt at jeg fikk kjøpt meg noen nye remmer til stavene.
Og mens vi går litt rundt, treffer jeg Per Inge og Kjell som var på oppdrag for Kondis. Vi snakket litt om «Birken» osv., før det ble tatt bilder m.m.
Hvorfor gå fredag når det er ledige plasser i «selve» Birken lørdag? – spurte Kondis. Og jeg svarte som følger; om man ikke er en «merkejeger» og har anledning til å ta en dag fri, så anbefaler jeg FredagsBirken. Her er atmosfæren rolig, det er et lavt stressnivå, mindre trengsel både på start og i løypa og ikke minst, er forholdene mye bedre med tidligere start. Se mer om dette HER
Godt fornøyd med vårt besøk i Håkons Hall drar vi avsted til Peppes. Her spiser vi en herlig Pizza mens vi skravler om tidligere renn vi har deltatt i. Deretter dro Steinar og jeg hjem til ham mens Terje som skulle bo på hotell, ruslet en annen vei.
Skiene jeg skulle bruke var ordnet på best mulig måte og med varsel om minusgrader, var det ingen grunn til å endre på dette. Jeg hadde et tynt lag blått klister dekket med en blanding av universal og lilla. Mulig kunne dette dekkes med voks, men det fikk jeg heller ta på start neste dag.
Ettersom vi skravlet om både Birken og Steinars forestående sykkeltur til sommeren – en tur på ca 260 mil fra Oslo til Roma, gikk tiden fort og ikke lenge etter, var tid for å innta soveposen.
Klokka ringte 04.30 og mens jeg kledde meg ordnet Steinar frokost. Vi sjekket YR samtidig som vi spiste og her ble det meldt om overskyet og rundt null grader gjennom dagen. Dette lovet godt og jeg gledet meg derfor til en fin tur.
God tur og lykke til sa Steinar som kjørte meg bort til bussen hvor jeg skulle møte Terje. Her gikk bussene ettersom de ble fylt opp og ca kl 06.00, var Terje og jeg på vei til Rena og Tingstadjordet. Underveis hadde vi fulgt med på tempen og ved Rena viste denne 6+. Dette var varmere enn meldt, men om sola ikke slipper til, så kan dette gå bra tenkte vi.
Vel fremme på Tingstadjordet møtte vi Frode som avtalt. Og med hver vår flotte – Sporsmanden lue, var det bare å glede seg til en fin dag på ski.
Med kort tid til start og fortsatt noe som skulle ordnes, tok jeg med sekken til Frode og skyndte meg bort til lastebilen for bagasjeinnlevering. Da jeg kom tilbake så jeg hverken Terje eller Frode og med 5 min til start, var det bare å komme seg på plass i startfeltet for pulje 1.
Jeg så ikke de andre, men antok at alle var på plass. Og mens jeg fester stavene og gjør meg klar, kommer en kar under gjerdet helt der foran og jammen var ikke det Frode.
Straks etter smalt startskuddet og så var vi i gang. Fra min posisjon bak i feltet var det bare å følge på. Føret var skarpt og det kjentes ok, men glapp det litt? – jeg hadde ikke spiker feste, men det ble bedre ettersom vi kom høyere. Jeg la meg ut til høyre og speidet etter Terje, men da jeg ikke så ham, tenkte jeg at han måtte være der fremme et sted. Kanskje var han sammen med Frode? – og mens jeg lurte på hvor han var, hørte jeg en rett bak meg spørre om det gikk greit. Og jammen var det Terje som dukket opp. Vi holdt følge ett stykke og med ham foran og meg bak, gikk det greit videre. Slik fortsatte det til vi kom ut av skogen, men her på myra, kom Terjes stakeferdigheter til sin rett og jeg måtte bare innse at jeg ikke klarte å henge på. Sakte men sikkert så jeg ham sige ifra og rett før Skramstadseter, var han ute av syne.
Jeg forsynte meg godt med både mat og drikke før jeg satte av sted mot Dølfjellet. Mulig var snøen mer tørr her for nå satt skiene bedre og det gikk greit videre. Så langt alt vel, men det var nokså varmt og da vi kom opp på Dølfjellet, fikk vi vinden midt i mot som en avkjøling. Løypene var flotte og jeg gledet meg til å sette utfor fra Dølfjellet mot Dambua som var neste mat- og drikkestasjon.
Her på Dambua hiver jeg innpå lefse og banan som jeg skyller ned med flere begre sportsdrikk før det bærer videre. Det neste strekket er Raufjellet som enten kan være det tøffeste partiet i løypa- og eller som det fremstår i dag, det flotteste partiet. Skiene sitter bra og i flotte spor nyter jeg turen videre mot Raufjellet. Og mens jeg er på vei opp fjellet, dukker sola opp for å bidra med sitt. Omgivelsene er fantastiske og innrammet av en lang rekke skiløpere, måtte jeg hente frem kamera.
Vel over toppen går det greit videre og jeg staker så mye jeg orker. Det går nå jamt nedover mot Kvarstad og farten er ok, men det suger litt i oppvarmede spor.
På Kvarstad spiser jeg det jeg kommer over av mat som lefse, banan og Birkebeinerskinke. Denne var god og det smakte med noe som var salt. Jeg drakk flere begre med drikke også cola. Og klar for siste halvdel av rennet setter jeg av sted mot Midtfjellet som er løypas høyeste punkt med sine 910 moh.
Fra Kvarstad og videre virket det som det var et føreomslag. Sporene var glatte og festet dårlig, men den første biten går greit i og med at vi går fiskebein i de bratteste kneikene langs veien. Deretter ble det tyngre med glatte ski og jeg forsøkte å stake der det var mulig. Gikk for det meste mellom sporene og mens det stadig gikk oppover, tenkte jeg at jeg på toppen skulle legge på mer klister. Jeg passerte buen da en tilskuer ropte – nå er du oppe. Jeg kikket opp og fremover og der var det enda en bakke. Jeg gledet meg til å komme opp og i det jeg rundet toppen med planer om å smøre om, fikk jeg øye på Swix og dens smøreservice – ikke hallusinerte jeg og heller var det ikke kø, og svært glad for å slippe klinet med klister, fikk jeg hjelp til dette av Swix. Tusen takk!!
Fra Midtfjellet til Sjusjøen er det flotte stakepartier, men sporene var etter hvert blitt bløte og med litt sug i sporet, ble det tungt å stake. Og ikke er det helt flatt til Sjusjøen heller, men festet var ok og jeg sendte en varm tanke til karene på Swix.
Vel fremme på siste mat- og drikkestasjon på Sjusjøen, blir det flere begre med cola. Jeg spurte etter kaffe men det hadde de ikke. Uansett var jeg ved godt mot og kastet meg på stavene for en god avslutning. Farten var ikke spesielt høy pga bløte spor og enkelte våte partier, men løypene var bra og det gikk greit i skogen langs kraftledningen. Straks etter var jeg inne på stadion og etter en defilerinsrunde, staket jeg i mål.
Godt fornøyd med gjennomført FredagsBirk – fikk jeg en kar til å ta et foto.
Hvor de andre befant seg visste jeg ikke, men da jeg var på vei til bussen som skulle til Håkons Hall, kommer Frode. Og mens vi er på vei til Håkons Hall, er vi begge enige om at dette hadde vært en flott tur.
Vi leverer ski til oppbevaring, henter bagasjen og så rett til garderoben for en varm dusj. I garderoben treffer jeg Terje som var ferdig skiftet og på vei ut i hallen.
Ferdig skiftet osv., møtes vi på tribunen. Her oppsummerer vi dagen og alle er vi fornøyd med egen prestasjon. Og selv om ingen av oss perset, så var det tross alt for alle tre, det nest raskeste rennet – ever.
I og med at bilen stod hos Steinar, ruslet Terje og jeg langs Sigrid Undsets vei og hjem til ham. Og da vi kom fram, var han i full gang med å preppe skiene for selve Birkebeinerrennet neste dag. Jeg takket for meg og ønsket god tur og lykke til med rennet. Deretter kjørte vi tilbake til Håkons Hall for å ta med Frode som skulle til Moeleven. Underveis var humøret på topp og vi skravlet og lo alle tre. For dette hadde vært en flott dag. FredagsBirken ga mersmak – sa Frode, før vi tok farvel med ham og satte kursen hjem.
Resultater FredagsBirken – Team Sportsmanden;
Oord, Frank 3:53:52
Monsen, Frode 4:05:50
Nilsen, Terje 4:49:35
Mathiesen, Arvid 5:01:55
Tekst og foto: Arvid Mathiesen
Flere stemningsbilder og premiebilder fra FredagsBirken
(Foto og bildetekster: Frode Monsen)
Sportsmanden.no
