Racerapport fra Hornindalsvatnet Maraton

– Av Bjørn Fretland – 

- - - - - Annonse (klikk på bildet) ⬇️ - - - - -

Etter ein del diskusjonar med «fornuften», så valgte eg ikkje å høyre på han, og sprang Hornindalsvatnet Maraton på lørdag. Oppvarminga føltes akkurat som i Jølster, så da rekna eg med å komme meg til mål denne gangen også.

Starten gjekk, og det var berre å finne ein roleg marsjfart, for å få «varma» opp akillesen. Dei siste treningane fortalte meg også at det var ingen grunn til å legge ut i rekordfart. Hadde «lagra» skjema til 3.10, men hadde backup-skjema på 3.15, ettersom eg frykta det verste. Men etter ein litt tung start, gjekk dieselmotoren seg til etter kvart. Det var flotte sommerforhold, med 20 grader og overskya første halvdel. Da skulle det i følge værmeldinga på Yr bli regn og torden, men der tok dei grundig feil. For skyene forsvant og temperaturen steig til 25 grader. Kan trygt seie at eg var glad for den «rolige» opninga på 1.32.48 ved passering halvmaraton. Eg låg da på 3. plass, bak Helge Hafsås og Rune A. Jensen, som vant klassen min på Beito på 3.07. Han må ha vore minst 5 minutter foran meg, for eg såg han ikkje på dei lengste strekkene, så eg konsentrerte meg berre om «flyte» inn til 3. plass. Når det var att 7 km sjekka eg klokka og fant ut at det holdt med 4.50-fart til mål for klare sub 3.10. Ettersom eg da holdt 4.30-fart, uten akkurat å slite, bestemte eg meg for berre å nyte dei siste kilometrane inn mot Grodås sentrum.

Men,…..så plutseleg fekk eg auge på ein kjent rygg, eit par hundre meter foran meg. Jensen hadde «fått» det i sola, og eg kjente berre korleis adrenalinet strøymde inn i kroppen min. Denne 2.plassen SKAL eg ha, sa eg til meg sjølv! Hjerna fungerte heldigivs fortsatt, så eg økte ikkje farten, berre tok inn meter for meter, sakte men sikkert. Når me passerte skiltet for 5 km til mål, hadde eg nesten henta han inn. Og da han begynte å rote med litt påfyll av gel, benytta eg sjansen til å rykke forbi.

- - - - - Annonse (klikk på bildet) ⬇️ - - - - -

Eg holdt fortsatt jamn fart, og merka at han prøvde å henge seg på. Eg følte at eg hadde full kontroll på energiforbruket, så eg la inn neste gir, og da var han sjakk matt. Den følelsen, av å full kontroll på kreftene når du nærmer deg mål på maraton, kan vel egentlig ikkje beskrivast. Sist eg sprang i Hornindal, for 2 år sia, var det motsatt. Da rykka eg fra to mann etter to mil, men vart innhenta og fraløpt 4 km fra mål, fullstendig tom for krefter. Sjølv om eg hadde bedre tid da, så kan ikkje sjølve løpsopplevelsen sammenlignast……

Dei siste km inn mot mål gjekk «lett», og eg var VELDIG godt fornøgd med 3.07.08 denne dagen.

….

Dermed BLE det altså 2.plass på Bjørn Fretland. Kun slått av verdens mestvinnende maratonløper, Helge Haåfsås, som vant sitt 160.maratonløp!! Litt av en prestasjon av oldingen – eller det heter kanskje ikke det, selv om du er fra Olden? 🙂
Vinnertiden på 2.48.33 tilsier i hvert fall at det neppe stopper her for Hafsås, olding eller ei!

Dorthe Foss fra Raufoss IL vant kvinneklassen på 3.22.19.

Hjemmeside med resultater og historikk

Les også tidligere reportasje på Sportsmanden fra fjelløpet Hornindal Rundt 

- - - - - Annonse (klikk på bildet) ⬇️ - - - - -