Oslotrippel-thrilleren «minutt for minutt»
Les om dramaet mellom de to som imponerte aller mest i Oslo Maraton: «Tungvektskampen» mellom to tidligere vinnere av Oslotrippelen; «regjerende mester» Torstein Bjerland og «utfordreren» Sebastian Conrad Håkansson, vinneren for tre år siden.
RUNDE 1 – MARATON:
De to kanskje største forhåndsfavorittene i Oslotrippelen – der man altså løper alle de tre distansene under Oslo Maraton; maraton, halvmaraton og 10km, til sammen 73,3 km – er begge meget sterke maratonløpere. Standarden settes gjerne her. Og selv om Sebastian Conrad Håkansson ble nummer to som beste nordmann i Oslo Maraton med 2.28 i 2015 og mente at formen var like god nå, så var det fjorårsvinneren i Trippelen Torstein Bjerland som tok kommandoen på maratonløpet. Kun de to norsk-afrikanske gull- og sølvvinnerne i NM, Abdulaziz og Brkinesh, løp fortere i de to tøffe rundene over 21,1 km i Oslos gater på den innledende maratondistansen.
Med imponerende 2.30.58 og 3.plass på maraton etter knallsterk avslutning hadde Bjerland tatt første stikk, 3 minutter og 14 sekunder foran Håkansson, som ble nummer 6.
RUNDE 2 – HALVMARATON:
-Etter maratonløpet hadde jeg nesten gitt opp Trippelen, fortalte Sebastian Conrad Håkansson til Sportsmanden etter at det hele var over.
Og det ble ikke lettere av at starten på halvmaraton kjentes blytung for den spanskbosatte drammenseren som konkurrerer mer i såkalte hinderløp i utlandet enn i løp her hjemme. I hinderløp er han imidlertid blant Europas beste.
-Jeg hadde skyhøy puls fra start og fikk det skikkelig på halvmaraton, sa Håkansson til Sportsmanden.
Tallene i ettertid viser også at 10 km ut på halvmaratonløpet hadde forspranget mer enn doblet seg med ytterligere 3.25 etter at Bjerland passerte på 38.48, mens Håkansson noterte 42.13. Etter 52,2 av de 73,3 kilometerne ledet altså Bjerland nå med 6 minutter og 39 sekunder. Fra 10 til 15km på halvmaraton snudde det litt, da løp Håkansson rundt minuttet fortere, men Bjerland passerte fortsatt 2.30 foran – på halvmaraton – og hadde solide 5.44 til gode sammenlagt.
Håkansson hadde nå egentlig for lengst gitt opp håpet om sammenlagtseier, men med bare en kilometer igjen av halvmaratonløpet, skjer det uventede:
-Plutselig så jeg Torstein Bjerland foran meg, forteller Sebastian.
Dermed var en gnist av håp tent. Håkansson vet nemlig av egen erfaring, fra sin seier for tre år siden da han sjokkerte Jack Waitz og Jann Post med å bli nummer to på maratondistansen på sterke 2.28, for så å fortsette med trippelkonkurransen, at en så tøff satsing på maratonløpet lett kan straffe seg på halvmaraton. Man kan legge i vei med mye adrenalin i kroppen og kanskje overvurdere seg selv.
Nå hadde tydeligvis Bjerland fått kjenne dette på pulsen i enda sterkere grad enn Håkansson, som med ett fikk fornyet energi og håp. Sebastian «lurte seg» forbi Bjerland ved cirka 20 km-merket og ga full gass mot mål med 3.59 på de siste 1,1 kilometer.
I mål ventet han spent, og da det viste seg at han tatt nesten ett minutt bare på denne ene kilometeren og speaker opplyste at differansen mellom dem nå var på omlag to og et halvt minutt, så var et lite håp tent. Men det er jo fortsatt veldig mye å ta igjen på bare 10km.
-Jeg gikk noen runder med meg selv, men bestemte meg for å gjøre et seriøst forsøk. Jeg skulle i hvert fall gi alt jeg hadde! fortalte han.
RUNDE 3 – 10 KM:
Ved passering halvveis på den avsluttende «10 for Grete» hadde Sebastian åpnet på sterke 18.15, mens Torstein passerte på 19.59, tilsynelatende jevnt på skjema til 40.00, som han mer eller mindre holdt til mål på tiden 40.19. Det var altså overhodet ikke snakk om noen sprekk, men likevel hadde akkurat halvparten av forspranget forsvunnet etter 5km, uten at noen av de to duellantene helt var klar over hvilket sekunddrama dette var i ferd med å bli.
Jeg klarte å grave dypere enn jeg trodde var mulig!
(Sebastian Conrad Håkansson om den avsluttende 10 kilometeren)
For etter å ha holdt farten oppe helt til mål med et fantastisk milløp på 36.43, ble det til slutt Sebastian Håkansson som knep sammenlagtseieren med en differanse på bare 1.09.
– Jeg klarte å grave dypere enn jeg trodde var mulig! fortalte en overlykkelig trippelvinner til Sportsmanden.
Håkansson slo Bjerland med hele 3.36 i «10 for Grete» og knep dermed seieren sammenlagt i Oslotrippelen på de aller siste kilometerne til sammenlagttid 4.40.27. En differanse på et drøyt minutt er nesten for ingenting å regne etter 73,3 harde kilometer fordelt over tre forskjellige distanser – eller «verdens lengste intervaller», som Håkansson omtalte det.
Torstein Bjerland leverte også en fantastisk konkurranse, og fikk enorm og velfortjent jubel under premieutdelingen av en stor fanskare som hadde tatt turen fra Sørlandet! Sølvet var ikke nederlag der i gården, selv om han hadde gullet langt nedi lommen veldig lenge. Både Håkansson og Bjerland har også vunnet Trippelen før, så begge vet hvordan det føles.
Oslotrippelen har virkelig slått an de siste årene, og med eget telt for restitusjon og hvile mellom slagene er denne kraftprøven noe som fenger stadig flere. Hele 76 fullførte alle distansene, i tillegg til at 20 som var påmeldt trippelen ga seg etter maraton. Og aldri har det vel vært mer spennende enn i herreklassen i år.
Sammenligning «runde for runde»:
Maraton – Sebastian 2.34.12 (6.plass) – Torstein 2.30.58 (3.plass)
Halvmaraton: Sebastian 1.29.32 – Torstein 1.30.19
10 km: Sebastian 36.43 – Torstein 40.19
Tredjemann i Oslotrippelen ble Magnus Warvik fra NTNUI Friidrett. Warvik er en særdeles ivrig mosjonist som visstnok har løpt hver eneste dag i over tre og et halvt år! Det bør jo være et bra grunnlag for OsloTrippelen.
Jo Inge Norum fulgte på fjerdeplass. Alle de fire første brukte under 5 timer sammenlagt. Gjermund Sørstad og Terje Sandness fulgte deretter på like over 5 timer.
Det er for øvrig ikke riktig som det bla skrevet i pressemeldingen at Håkansson har løyperekorden i Oslotrippelen. Den innehas av Kenneth Smeby, som i 2016 vant på sammenlagttiden 4.33.52.
Kvinnevinneren overrasket seg selv
Kvinnenes trippelkonkurranse ble vunnet av Kirsti Skåtøy fra Egersund IK, foran Lena-Britt Johansen og Wenche Johnsen, begge fra Lofoten Ultraløperklubb. Vinnerdifferansen her var på over 40 minutter.
– Oslo-trippelen i dag gikk over all forventning! Kun 3 uker etter Tromsø mountain challenge, – der jeg falt stygt og bl.a. brakk et ribbein. Målet i dag var å gjennomføre, – dog helst med litt stil, skrev hun selv på sin Instagramprofil.
Alle bilder: Frode Monsen / sportsmanden.no
Sportsmanden.no
