Utrolig ski-VM preget av mye vær, stang ut og stang inn og enda mer jubel, men også av svenske-deng og tidenes selvmål

Ski-VM 2025 i Trondheim er over. Et av tidenes beste mesterskap på flere måter, selv om avslutningen og etterspillet ble det verst tenkelige. Her er noen av høydepunktene og et lite skråblikk på begivenhetene.

Klæbo er Kongen

Det som for all tid vil bli stående igjen som det sportslige historiske monumentet etter mesterskapet, er Johannes Høsflot Klæbo som klarte det umulige; å ta seks av seks mulige gull i langrenn! Dette har aldri skjedd før, og kommer trolig aldri til å skje igjen. Det minner om Eric Heidens legendariske fem skøyte-gull da han gjorde rent bord i Lake Placid i 1976. Ingen har noensinne klart å kopiere den bragden.

Johannes Høsflot Klæbo er ikke bare en skikunstner på langrennski, han satser også ekstremt på idretten, med å leve det som moren kalte for «et koko liv». Klæbo har en vinnerskalle og vilje til å gjøre det som skal til som 24-timers utøver helt ned til de minste detaljer på en måte som man neppe har sett før, med et mulig unntak for Petter Northug inn mot forrige ski-VM i Norge, i Oslo i 2011.

Klæbo viste seg nå som en komplett utøver, og brøt de siste barrierene han til nå ikke hadde klart i et mesterskap, nemlig å vinne en individuell start og et distanserenn, og attpåtil avsluttet han altså med den gjeveste seieren av dem alle, femmilsgullet. Seirene tok han på helt ulike vær- og føreforhold, med alt fra panserføre, til løse forhold med regn og slush. Fantastisk levert!

Men Klæbo hadde også stang inn på noen avgjørende parametere, som mest omhandlet andre enn han selv. For i fravær av russerne, og med en syk Ivo Niskanen, var det omtrent bare en reell utenlandsk konkurrent på distanse-rennene, nemlig den svenske sølvinneren på femmilen, William Poromaa. Klæbo skulle nok fått slite med å holde storfavoritten og klassisk-eksperten Niskanen bak seg på 10 km. Og med kun tre eller fire andre norske konkurrenter på startstreken, er det nesten lettere å vinne VM enn Norgesmesterskapet i langrenn! Årets gull- og sølvvinner på 10 km i NM, Erik Dønnestad og Michael Gunnulfsen var jo knapt med i vurderingen av troppen til ski-VM, der som vanlig landslagsløperne får alle mulige fordeler. Og hva med Andreas Fjorden Ree, som slo gjennom med et brak da han meget overraskende vant NM-femmilen i 2022 og som flere ganger har vist svært gode takter i år. Nå ble han ganske uforståelig, men likevel som forventet, vraket fra Norges lag på femmilen. Fjorden Ree viste storform i siste verdenscuprenn i Falun før VM, og fikk forhold som nærmest var som skapt for den lette og teknisk gode milslukeren med den enorme kapasiteten. Likevel ble han altså vraket av landslagstrener Eirik Myhr Nossum sine regneark, der historikken angivelig avgjorde. Fjorden Ree har all grunn til å være kjempeskuffet. «Dette er mobbing», raste treneren hans. «Trynefaktor», uttalte andre. Sterke ord, men vi tror at det ikke bare er den enormt store og gode bredden av løpere som ikke er på landslaget, men også svært mange av langrennssportens nøytrale tilskuere som er lut lei av Nossum sin overdrevne favorisering av egne landslagsutøvere og ville svært gjerne sett Fjorden Ree på startstreken.

Nå ga Simen Hegstad Kruger solid svar på tiltale og viste seg plassen verdig da han knep bronsen, men medaljen ble nok reddet av det tragiske fallet til Martin Løwstrøm Nyenget, i tet kun to kilometer fra mål. Nyenget og Fjorden Ree kunne muligens begge ødelagt Klæbo sin festdag, men stang inn igjen for Klæbo altså. Som man sier på fotballspråket: Et godt lag har gjerne også flaks! Det er noe i det. Og dermed kunne Johannes Høsflot Klæbo skrive seg inn i historiebøkene med gullskrift til evig tid etter en femmil for historiebøkene.

Johaug-feber i comebacket og stang ut, eller inn?

Hva så med Therese Johaug? Spenningen var til å ta og føle på før tidenes comeback.

Listen var lagt høyt, det var gullet på femmilen siste dag som var hovedmålet og den egentlige årsaken til hennes comeback denne vinteren. Men hun håpet jo på å raske med seg et par gullmedaljer til på veien. Sånn gikk det som kjent ikke. Johaug tapte spurten mot Ebba Andersson med minst mulig margin på 20 km med skibytte, og hun stod til slutt igjen med tre sølv og en bronsemedalje i et mesterskap der hun klaget litt på stang ut, litt på dårlig glid og litt på føret på den avsluttende femmilen der det var umulig å gå i fra, selv om alle andre før start sa at det tunge føret favoriserte Johaug, og der det skilte hele syv minutter fra vinner Frida Karlsson til Nora Sannes sin flotte sjetteplass i sin mesterskapsdebut. Løypen og føret skilte med andre ord stort.

Men Therese kan være glad for at hun kom på pallen i alle fire konkurransene hun deltok i. Det var vel nemlig vel så mye stang inn, som stang ut for Therese i dette verdensmesterskapet? Spurten om seieren på 20 km med skibytte kunne nemlig veldig lett vært en spurt om bronsen, og Therese hadde trolig havnet utenfor pallen om ikke verdens raskeste langrennsløper, VM-dronningen Jonna Sundling klarte å ramle og dra med seg uheldige Heidi Weng i fallet. Dermed var de to desidert største favorittene på det tidspunktet ute av seierskampen, og spurten om gullet stod mellom to fantastiske skiløpere som imidlertid hadde en svakhet til felles, at de nesten alltid taper en spurt.

Og hva skjer like før innspurten på femmilen? Jo, samme Ebba Anderson, den andre dronningen av Granåsen, falt for eget grep og gikk rett på snørra. Uten dette fallet kunne Therese Johaug veldig lett endt opp på den sure fjerdeplassen, etter nok en spurt mot Emma, denne gangen om bronsen. Da kunne man snakket om skuffelse og fiasko. Nå ble en av tidenes beste kvinnelige langrennsløpere delvis reddet av andres uhell. Stang inn altså, ikke stang ut, for Therese. Som dermed fikk en høyst velfortjent og flott avslutning på karrieren, gull eller ei. Moren til Therese sa det så treffende og fint etterpå: Therese slo igjennom med et overraskende VM-bronse som 17-åring i Sapporo. Og nå avslutter hun med bronse i Trondheim. Mamma Johaug var stolt, og det med god grunn!

Sølvglede, andre (h)oppturer og nedturer i VM

Langrennsøvelsene ga altså det noe absurde sluttresultatet med seks gull til Norge og Klæbo på herresiden og seks gull til Sverige på damesiden. Høydepunktet ellers i langrennssporet må utvilsomt ha vært Erik Valnes sin forvandling, fra skademareritt og utsikt til ingen starter, til plutselig å stå med sølv på 10 km og gull både på teamsprinten og stafetten etter fire magiske dager. Moro å se en sånn ekte og ekstatisk glede for sølvmedaljene fra Valnes, fra de amerikanske jentene etter teamsprinten og fra Heidi Weng etter femmilen og stafettsølvet – det siste sammen med de andre sølvjentene – i sterk kontrast til surmulingen fra Kristine Stavås Skistad etter sitt sølv på sprinten. Johaug var heller ikke superhappy over sølv og bronsemedaljene sine, men hun var ærlig, skjulte skuffelsene godt og opptrådte som vanlig svært profesjonelt etterpå.

På den positive siden kommer vi ellers selvsagt ikke utenom fenomenet Jarl Magnus Riiber, som fikk en fantastisk karriereavslutning med tre gull og en bronse, men som dessverre må gi seg på topp som 27-åring – og vi kan ta med resten av kombinertlandslaget også, både menn og damer. Og Vilde Nilsen sitt heroiske og historiske oppløp som sikret gull i para-sprint på målstreken, for første gang i et ordentlig ski-VM. Skulle gjerne lagt til hoppgullet til Marius Lindvik i liten bakke også – men etter tidenes flaueste selvmål med disk fra sølvmedaljen i stor bakke etter innrømmet juks med draktene fra landslagsledelsen, så gjenstår det å se om dette også vil få konsekvenser for gullet fra liten bakke. Selv bedyrer Lindvik og Forfang sin uskyld og uvitenhet om hoppdressene som ble sydd om. La oss håpe at de virkelig ikke visste, og at Lindvik hoppet med en annen og reglementær dress i gullhoppene sine.

Det som er sikkert, er at siste ord ikke er sagt i det om kan bli tidenes norske idretts-skandale, som dessverre setter sitt grelle slør ikke bare over norsk hoppsport, men om troverdigheten i norsk idrett generelt. Snakk om å skyte seg selv i foten, etter endelig å være i ferd med å gjenoppbygge tilliten etter åresvis med utenomsportslige problemer i hoppleiren.

Men tidenes selvmål må ikke overskygge et av tidenes beste mesterskap!

Johannes Klæbo, Jarl Magnus Riiber, Erik Valnes, Jonna Sundling, Ebba Andersson, Frida Karlsson, Therese Johaug, Heidi Weng og flere andre vil alle bli husket for sine sportslige prestasjoner – men den aller største vinneren i Trondheim må være publikum, som stilte opp i titusentall hver eneste dag både i løypen og på arenaen på dagtid og på torget på kveldstid, i all slags vær. Det hele toppet seg med angivelig rundt 120.000 tilskuere under lørdagens konkurranser!

Bravo, Trondheim!

Ny VM-fest igjen i Falun i 2027

Neste VM på ski er om to år i Falun. Sportsmanden var ringside da VM sist ble arrangert i den svenske ski-hovedstaden i 2015. Da var det Petter Northug som stod igjen som VM-kongen etter sine utrolige fire gull, etter å ha reist seg som en fugl Fønix fra asken. Med adskillig hardere internasjonal konkurranse da, kan det jo kanskje diskuteres hvilken prestasjon som var best, Northug sitt VM i 2015 eller Klæbo i 2025. Selv om en rørt Petter Northug selv ga svaret etter kameratens femmilsgull, som satte kronen på verket:

–Johannes er kongen!

.

Du kan gjenoppleve Petter Northug sitt sprintgull og andre høydepunkter fra VM i Falun 2015 i linken under.
Sees igjen om to år, i 2027.

Gjenoppplev fantastiske VM-dager i Falun i 2015

Sportsmanden.no