Racerapport fra Vettisløpet

– Tekst og foto: Roar Tomter –  

- - - - - Annonse (klikk på bildet) ⬇️ - - - - -

For et år siden skrev jeg på Skriveblokken at jeg skulle stille på Vettisløpet 2013. Visste ingenting om dette løpet, bortsett fra det Bjørn Fretland skrev etter fjorårets løp. Tenkte at det må jeg kunne klare å delta på, og snekret sammen en tur til Øvre Årdal kombinert med jobbtur i Sogn og Fjordane.

Søndag morgen var jeg oppe kl.0600, hadde en fin frokost med mine tre døtre før jeg vekket og kysset min kone farvel og forlot hjemmet i åttetiden. Så var det bare å begi seg de drøye 35 milene nordvestover mot Øvre Årdal. Etter fem timer i bilen var jeg endelig framme, jogget de drøye 800 meter opp til start- og målområdet for å få bilturen ut av beina.

Utrolige naturskjønne omgivelser og strålende vær satte en fin ramme på hele stemningen og atmosfæren rundt Vettisløpet. Etter å ha betalt og fått startnummer, møtte jeg Bjørn for oppvarming. Det var deilig å få løpt noen km og pratet litt om løpet før start. Nå var jeg spent på hva som ventet meg. Bjørn hadde sendt meg høydeprofilen på forhånd, så jeg skjønte at dette ble hardt. Løpet går ca 4,5 km fram til Vettisfossen i jevn stigning, for så å løpe samme veien tilbake. Planen var å henge på Bjørn så lenge som mulig fram til vending, men samtidig ikke løpe meg helt stiv. Hadde som ambisjon å kjøre hardt på returen.

- - - - - Annonse (klikk på bildet) ⬇️ - - - - -

Starten gikk fint, den var småkupert med noen relativt enkle motbakker hvor jeg klarte å følge Bjørn og de andre fjellgeitene fra Årdal. Dessverre så var dette bare starten på bakkene, som bare ble brattere og hardere etter hvert som vi løp innover. Etter 1,6 km måtte jeg gi fra meg en luke, da ble jeg nødt til å ta hensyn til syren i beina. Allikevel var jeg optimistisk fordi luken ikke ble så stor som fryktet. Den optimismen forsvant da vi kom inn i Høljabakken i det vi passerte 4 km. For en forferdelig opplevelse! Jeg stoppet nesten opp, og så på klokken at km-tiden viste 8,02 i snitt.

Dette var rett før runding, og jeg var dønn stiv i lårene. Mistet troen på at dette kunne bli bra, og hadde ikke mye å kjøre med da vi rundet halvveis. Rakk å telle opp de jeg hadde foran meg, og lå på 9.plass ved runding. Bjørn var allerede mange sekunder foran, og han så overraskende fresh ut.

Jeg prøvde å lange ut nedover, og avanserte to plasser ganske umiddelbart. De øvrige foran så jeg ikke lenger noe til, så nå konsentrerte jeg meg kun om å strekke ut. Ble en fin tur nedover, men det var først mellom 6 og 7 km at jeg fikk øyekontakt med de foran igjen. Det inspirerte veldig til en siste innsats, og jeg satset max i nedoverbakkene som var igjen. 300 meter fra mål hadde jeg fått los på en konkurrent, og la inn en langspurt slik at jeg til slutt avanserte en plass til.

I mål kom jeg på 36.02 og en 6.plass. Bjørn hadde selv avansert en del og endte på en sterk 3.plass, drøye halvminuttet foran meg. Bjørn viste imponerende form og klatreferdigheter. Ikke lett å komme fra flatbygdene i Indre Østfold og stille i konkurranse med fullblods fjellgeiter fra Sogn. Tanken om å slå Bjørn i samløp gikk i dass denne gangen, men ingen skam å få juling av denne hyggelige og spreke mannen.

Etter løpet ble det servert banan og drikke til samtlige. Så ble det premieutdeling og utrekkspremie (sykkel). Knallgod arrangør som gjorde dette til en flott opplevelse, i tillegg til strålende vær og spektakulær natur ble dette en kjempeopplevelse!

Takk til Bjørn for godt vertskap,  og perfekt after run med is, kaffe og diverse småsnacks. Nå er det på tide å trene mer i motbakker, selv om jeg ikke har noen bakker à la Høljabakken i mine hjemlige omgivelser. Det var en ny opplevelse å kjøre så langt for en lokal 9 km, men kanskje jeg likevel kommer tilbake en gang…

Se resultater i hovedreportasjen, der det også kommer stor billedserie:

Grindedal og Kaardal vant det spektakulære Vettisløpet

- - - - - Annonse (klikk på bildet) ⬇️ - - - - -