Flott og tøft i Flyktningeruta

Grøgaard og Gudem best i 36 km på blåsti i Østmarka

Flyktningeruta –  et såkalt hardcore trail running over 36 km i kuperte Østmarka – ble arrangert for første gang på lørdag. Løypen gikk fra Øyeren i Enebakk i Akershus til Skullerud i Oslo og fulgte deler av traséen som ble brukt til å hjelpe folk å flykte til Sverige under krigen, derav navnet Flyktningeruta.

– Dette er et tøft løp, så porsjoner ut kreftene fornuftig. Løypa er IKKE merket hele veien av arrangør, men følger blåmerka stier. Vi har forsøkt å merke de stedene hvor det kan oppstå tvil om retningen underveis. Av denne grunn er det tilrådelig å ha med kart over Østmarka, står det å lese på løpets hjemmeside.

10582872_833614636658521_6074364356082828047_o
Starten er gått overfor Øyeren. 36 tøffe kilometer på blåstier gjennom Østmarka venter. Foto: Arrangørens facebookside

Løpet var fulltegnet med 50 deltakere og det var både meritterte løpere og orienteringsløpere på startstreken. Fire mann kom samlet til løpets eneste matstasjon på Vangen Skistue, viden kjent for sine gode boller. Andreas Grøgaard, Håvard Lucasen, Sebastian Torgersen og Kjetil Myklebust kom alle inn til et bollestopp etter snaue to timers løping, med vinneren av årets Fjellmaraton, skotten Paul Raistrick på femteplass. Så nivået i toppen var skyhøyt.

10616495_831387146880250_3591973368258084009_n
Håvard Lucasen (50) ankommer Vangen Skistue med Andreas Grøgaard på hjul. Foto: Arrangørens facebookside

Og selv om Lucasen er en av Norges beste langdistanse o-løpere, var det Grøgaard som trakk det lengste strået og kom først til mål ved Skullerud etter 3 timer, 18 minutter og 23 sekunder. Lucasen var bare halvminuttet bak, mens Torgersen avgjorde duellen om bronsen.

Raskeste dame og eneste under 4 timer var Hilde Gudem på 3.55, som for øvrig også var delt 10.plass totalt i mål.

1519171_833638576656127_1267680462256974449_o
Hilde Gudem jubler over mål som vinner av dameklassen, mens Jan Erik Christiansen får samme tid, 3.55.47, til 10.plass av gutta. Foto: Arrangørens facebookside

Marit Haraldsen og Ingjerd Tesaker tok de andre pallplassene i dameklassen, selv om det verken var noen pall eller premier etterpå. Men Haraldsen skriver likevel på bloggen sin at hun ikke har opplevd blidere eller mer engasjerte arrangører på noe annet løp.
Deler av den krevende løypen beskriver hun slik:

– Vi fikk kjapt erfare ekte hardcore trail running. Et parti var det ikke en gang sti, da de hadde lagt merkinga parallelt med riksveien for å holde oss unna den. Det var vann til knes. Breddfulle bekker, dype myrhull og enorme gjørmedammer det ikke var mulig å gå rundt. Vi vadet, plasket og brøytet oss framover, og kunne ikke annet enn å le. Med en gang føttene var begynt å tørke, var det uti igjen. Det var akkurat sånn her det skulle være! Ikke noe løp for pyser. Sakte gikk det naturlig nok, og ikke ville jeg gamble på å gå rett på snørra over de livsfarlig speilglatte plankebroene vi også med jevne mellomrom løp over.

10634013_833615203325131_8938281218017605170_o
Marit Haraldsen var hoppende glad etter å ha fullført Flyktningeruta til det som viste seg å være en andreplass. Foto: Arrangørens facebookside

Løpsrapport fra nr 17, Carlsen

På 17.plass totalt kom Trond Inge Carlsen fra Rustad IL på 4.16.07.
Her er hans egen rapport fra dette spesielle løpet:

– Jeg hadde en kjempefin tur gjennom Østmarka, og vi var veldig heldig med været. Flyktningeruta på 36 km startet ved vannkanten i Øyern i Enebakk og gikk nordvest mot Skullerud, via Vangen for å spise boller naturligvis. Jeg har aldri vært øst for Vangen før og der var det ekstremt kupert og ekstremt glatt. Salomon Speedcross skled som såpe på fjell, steiner og planker. Flere steder var det så bratt at jeg som alltid løper opp bakkene, måtte gå.

1540283_833638493322802_9044863822552190943_o
Denne karen spratt i hvert fall NED bakkene! Og som de aller fleste, hadde han egen drikkesekk på ryggen. Det hadde ikke Trond Inge Carlsen… Foto: Arrangørens facebookside

Jeg åpnet rolig de første 8 kilometer, som gikk på 41 minutter. Deretter ble det mer krevende terreng resten av løpet, og da avanserte jeg og kjørte hardt. Jeg tok igjen mange og noen av dem hang seg på meg, så en stund jeg dro på fem stykker som stolte blindt på meg som var i totalt ukjent terreng! Damevinneren og en svenske som løp maraton på 2.54 i høst var blant de som datt av. Men jeg løp ikke feil, i motsetning til mange andre.

Eneste skår i gleden var at jeg gamblet på at jeg holdt til Vangen uten medbrakt mat og drikke, som alle andre hadde med seg. Så ved 18 km var det som å slå av en bryter: Beina ble helt gele. Og det var fortsatt 4 km til Vangen… Jeg hadde da brukt 1.45 på halve løpet. På de siste kilometerne til Vangen brukte jeg 34 minutter! Da jeg kom fram var jeg fullstendig tom for krefter og pulsen hadde vært mye høyere enn planlagt.

Jeg spiste to boller og drakk fire glass med saft, og kom meg videre. Men all mat og drikke gikk utover magen, så det ble et par dobesøk og når det var 2,5 km igjen klarte jeg å løpe feil; dermed ble det en kilometer ekstra. Men til mål kom jeg, på 4 timer og 16 minutter. Og jeg slo da han svensken som løp Berlin Maraton ifjor høst på 2.54, og Arne Gilberg, som løp 8 km ekstra, enda han hadde løpt gjennom hele løypa for 2 uker siden!

Da jeg kom i mål drakk jeg 11 glass saft og cola, så neste år skal jeg definitivt ha med egen sportsdrikke.

Men løpet kan absolutt anbefales!

885895_833615196658465_274150765838435026_o
Historiske vinnere av det første Flytningeruta: Hilde Gudem og Andreas Grøgaard. Foto: Arrangøren

 

RESULTATER

 

sportsmanden.no 

 

 

 

 

Lik gjerne
Del gjerne
  • 52
    Shares