Lisenskrigen

En svært så upopulær lisensavgift, et særdeles kritisk blogginnlegg med oppfordring til boikott og et forsøk på pressesensur fra NFIF. Det ulmer i løpekretser om dagen. Lisenskrigen er i full gang.

”Det store mosjonsranet» 

Dette er overskriften i lederen i siste, rykende ferske utgave av bladet Kondis, ført i pennen av organisasjonens president Tim Bennett.

Stridens kjerne: NFIF har innført en ny lisensavgift for alle mosjonsløp til neste år, som har ført til debatt og store protester. Skjønt store protester? Kondis – Norsk organisasjon for kondisjonsidrett med rundt 15.000 medlemmer – er vel omtrent de eneste som offentlig har gått i mot ordningen. I tillegg til Tomas Pinås da. Ildsjelen og privatpersonen som står bak Holmestrand Maraton, som ble forøkt stoppet av nettopp NFIF, begrunnet bl.a. med at «Vi mener at som idrettsforbund så har vi eierskap til det som foregår av idrett i Norge».

Motstanderne mente at den egentlige grunnen til at NFIF vil at idrettslag skal ha monopol på å arrangere løp, var at Forbundet ikke kan kreve lisensavgifter fra private arrangører. Men Pinås var ikke en kar som lot seg plukke på, han stilte modig opp i debatter i bl.a. Dagsnytt 18 og fikk nok de flestes sympati, særlig siden dette ikke var noe han selv eller en bedrift skulle tjene på. Alt overskuddet gikk nemlig til Aktiv mot kreft. Det brydde Forbundet seg lite om. For dem var prinsippet det viktigste. Som det nå er for motstanderne av mosjonsskatten.

Og press nytter. For avgiften har faktisk blitt redusert i forhold til opprinnelige planer, trolig takket være Kondis sitt engasjement. Men fra klubbene selv har vi hørt lite eller ingenting, annet enn en innrømmelse fra en klubbleder om at ”her har vi sovet i timen”, da avgiften ble vedtatt på siste idrettsting. Det er trolig en dekkende beskrivelse. Og klubbledere rundt omkring sover visst fortsatt godt.

Tim-Bennett
President i kondis, Tim Bennett.

I fravær av engasjement fra klubbene selv, blir nok dette også et ”lost case” for mosjonistene. Debatten dabbet da også av. Inntil for et par uker siden, da den ivrige mosjonisten og bloggeren Frode Klevstul i flere innlegg på bloggen sin Chronicles (www.chronicles.no), omtalte saken og direkte oppfordret til boikott av løp som innfører lisensavgiften. Dermed stod Sentrumsløpet lagelig til for hugg – ikke fordi Klevstul har noe i mot Sentrumsløpet i seg selv, men fordi Sentrumsløpet og IL BUL er den første arrangør som har ”gitt etter” og innbakt mosjonsskatten i neste års påmeldingsavgift. Da Klevstul i tillegg i harde ordelag kalte Forbundet for grådige og griske, drevet av et lettvint ønske om mer penger, og kondis.no tidligere i uken publiserte en artikkel om saken (Maner til boikott av lisensløp) med saftige sitater og link til Chronicles, ble det for mye for de høye herrer i NFIF.

Sportsmanden vet at flere i Kondis ble oppringt av generalsekretær i NFIF, Kjetil Hildeskor, samt fra IL BUL. NFIF ville ha den originale artikkelen, skrevet av den mangeårige og høyt respekterte redaktøren i Kondis, Runar Gilberg, fjernet helt, mens BUL ville ha artikkelen fjernet eller endret, slik at Sentrumsløpet ikke ble nevnt.

Kondis nektet heldigvis å fjerne artikkelen, men i etterkant av disse telefonsamtalene, som ikke kan oppfattes som annet enn press fra Forbundet og fra BUL sin side, gikk daglig leder for Kondis, Marianne Røhme, selv inn og redigerte artikkelen. Sitater ble fjernet og likeledes linken til Chronicles.

Reaksjonene lot ikke vente på seg, verken om at NFIF utøver det som mange oppfattet som utilbørlig press mot pressen, eller at Kondis delvis lot seg sensurere, selv om Røhme selv på det sterkeste benekter dette i kommentar til saken på Kondis sine egne sider:

”Jeg kan forsikre om at vi ikke lot oss sensurere eller presse til å gjøre endringer i saken med Frode Klevstul. Det er ikke uvanlig at saker som publiseres blir endret etter publisering for å rette opp feil eller foreta en videre bearbeiding. Denne gangen gikk jeg inn og gjorde endringer for å sikre at vi ikke brøt straffeloven i måten saken ble formulert på. Hovedinnholdet er det samme. Det var altså mine vurderinger som lå til grunn for endringene. Dersom vi skulle fulgt ønsker fra eksterne pådrivere, ville saken vært fjernet.”

Røhme innrømmer altså at hun var satt under press og at hun har endret på artikkelen i redsel for å bryte straffeloven. Hva er det som tilsier noe slikt?  Åpenbart er det ordbruken ”greedy bastards”, som Klevstul kalte Forbundet, som fikk Kondis til å ettersensurere eget innlegg. Sportsmanden tar også avstand fra slike uttrykk, men her må sies at Klevstul skriver bloggen sin på engelsk, og at uttrykket da ikke er uvanlig. Et kraftuttrykk ja, men neppe noe å frykte relatert til straffeloven. Og Klevstul sin hensikt med dette var jo å få oppmerksomhet om selve saken. Noe han klarte i langt større grad enn alle landets idrettslag har klart. Derfor har det også provosert både Klevstul og mange andre lesere at Kondis, presset eller ei, nedtonet artikkelen. ”Mye av artikkelen endret sin kraft”, mener Klevstul selv, som også bekrefter at han meldte seg ut av Kondis i protest.

I utgangspunktet har han nok rett i at noe av ”kraften” ble borte. Men nå ble dette plutselig også en sak om etikk og moral, om pressens frie rolle og om det her har vært utøvd utilbørlig press fra NFIF sin side. Og nok en gang setter altså NFIF seg i et svært så dårlig lys.

Hva eventuelle injurier angår, så er for øvrig omtalen av samme Klevstul andre steder på nettet av langt mer krenkende karakter. I gjesteboken til en relativt kjent løper er det flere innlegg med direkte nedsettende personkarakteristikker som åpenbart forsøker å latterliggjøre Klevstul, både som person og som løper. Dette er selvsagt ikke skrevet av NFIF, men skal blant annet være lagt inn av samme person som sendte følgende mail til Kondis, forut for endringene som ble gjort, med overskriften: Hvordan kan dere sende noe sånt:

”Så innlegget fra den særs PR-kåte Klevstulen som har brukt mye tid på selvforherligelse og hotte sider fulle av store ord og selvskryt. På tross av hans framifrå (påståtte – har noen sjekket?) bakgrunn fra universiteter og annet, har han tydeligvis ikke klart å lære seg det mest elementære – å sette seg inn i en sak før han skriver. Hvis han hadde klart det, hadde han visst at han kunne løse lisens og løpe alle årets løp for 375 kroner (bekreftet av NFIF). Da er det temmelig åndssvakt å snakke om en kostnad på 2500 kroner. En annen kommentar – hvorfor ”trykker” dere en slik sak – dere i Kondis måtte jo vite at dette var sprøyt!”

I gjesteboken omtales Klevstul som ”ikke helt god”, ”han er jo bare en mosjonist som trenger litt oppmerksomhet”, (i motsetning til at ”vi i norsk friidrett skal ta i mot pengene med takk”) og ”løpe kan han ikke”, som kommentar til en utlagt film av bl.a. Klevstul på YouTube.

Frode-Klevstul-Mont-Blanc-Cross-2013
Jovisst kan han løpe, Frode Klevstul. Her under Mont Blanc Marathon i sommer.

Vel, her er det å si at Klevstul sine regnestykker er høyst relevante dersom man ikke er med i et idrettslag tilsluttet nettopp NFIF. Og om Klevstul kan løpe eller ikke, er temmelig irrelevant, men det illustrerer vel noe av arrogansen og spliden som forbundet nå skaper mellom ”eliten” og mosjonistene. (Klevstul er for øvrig en særdeles ivrig mosjonist langt over gjennomsnittet også hva prestasjon angår. Senest i Lørenskog Halvmaraton sist helg vant han kortløypen på 5,9 km i klasse M35-39 år på 23.22 og ble nr 5 totalt. Som en kuriositet nevnes at han var under minuttet bak omtalte Runar Gilberg fra SK Vidar og Kondis… Så hvis Klevstul ikke kan løpe, så er det svært få av Norges befolkning som kan det…)

Vel, det skal sterk rygg til å tale NFIF midt i mot og avgiften er for lengst vedtatt innført. Så tross de siste dagers økende protester, skal det nok dessverre mye til for at dette blir endret, både fordi det er snakk om svært mye penger for Forbundet og fordi det åpenbart har gått prestisje i saken. NFIF skal visstnok ha budsjettert med 5,2 millioner i inntekter allerede første året. Men som med avgifter ellers, er de først innført og innarbeidet, er det svært enkelt å øke prisene i senere år. (Det er ikke lenge siden det kostet 10 kroner i bomringen rundt Oslo.)

Det er derfor prinsippet som er viktig i saken. For NFIF pålegger ikke bare en avgift til egne medlemmer, men til ALLE som løper mosjonsløp, om de er med i en klubb tilsluttet NFIF eller ikke. Forbundet har i sitt tilsvar til Kondis-artikkelen forsøkt å begrunne avgiften, men formuleringer som at ”overskuddet som kommer fra lisens skal i sin helhet gå til å styrke aktivitetstilbudet over hele landet. Det skal bli flere på kurs, det skal bli mer aktivitet for barn og unge, og arrangementene skal styrkes slik at tilbudet blir enda mer attraktivt. Forhåpentligvis vil det bidra til at enda flere får på seg løpeskoene og lever et aktivt liv,” er fine nok, men lite troverdige. Og det er nettopp den motsatte effekten Kondis, Klevstul og andre hevder vil skje:

”Alt det Kondis har jobbet for i mange år, nemlig utbredelse og tilrettelegging for løping, blir på mange måter torpedert av et forbund… som altså skal tjene 5,2 millioner på at en del av den norske befolkningen gjør noe for egen helse. Fra mitt ståsted finnes det ingen gode argumenter for engangslisens”, skriver Kondis-presidenten på lederplass, og maner til fortsatt kamp.

Eller som en annen profilert blogger, Janicke Ekelberg, uttaler:

” Det er prinsippet her som er så galt. Det ser ut til at man ønsker å tvinge med seg en gruppe mennesker man ikke har noe tilbud til, kun for å øke inntekten til andre deler av organisasjonen. Vi som løper mye ville nok ikke tenkt så voldsomt over de ekstra kronene vi må ut med i året for å delta i de forskjellige løpene, men jeg tror nok samtidig at pengene OGSÅ bidrar til en veldig unødvendig, fordyrende og kompliserende terskel for de som ikke er like ihuga som oss. Det finnes tross alt grenser for hva folk er villige til å betale for å få lov til å løpe 5, 10, 21 og 42 kilometer. Velger nå mosjonister å ikke melde seg på løp/færre løp på grunn av prisen, så må det vel kunne sies at forbundet har bidratt til det stikk motsatte av det som burde være blant deres formål. Det er ekstra trist at lisensen kommer akkurat når en løpebølge sveiper over landet. Det blir så tydelig hva som egentlig ligger bak.”

At terskelen for å delta i mosjonsløp blir høyere og at mange ikke vil delta som følge av en mosjonsskatt som kommer på toppen av vanlige påmeldingsavgifter som i seg selv ofte er relativt høye i Norge, er hevet over enhver tvil. Men det er selvsagt umulig å måle denne effekten økonomisk, samtidig som det er veldig lett å synliggjøre inntektene i NFIF. Men Sportsmandens redaktør er selv et eksempel på at lisensavgifter har gjort at vi flere ganger ikke har stilt opp i langrenn og sykling.

”Ved å opptre samlet, får vi gunstige betingelser som kommer alle mosjonsløpere og arrangører til gode. Vi skal utarbeide gode terminlister for mosjon, arrangørene får fri tilgang til gode skreddersydde påmeldingsløsninger og arrangørene vil også bli ansvarsforsikret,” er an annen begrunnelse fra NFIF.

Tøvete! Forbundet oppnår ikke at man står samlet, de har med dette allerede skapt splittelse, og på hvilken måte kommer dette mosjonsløpere og arrangører til gode? Å bruke penger på å utarbeide terminlister vil i hvert fall være helt bortkastet, all den tid nettopp Kondis i en årrekke har utarbeidet Norges mest komplette terminlister både på nett og i egne, årlige blader.  Gunstige betingelser på hva? Forsikringsordninger som vi neppe trenger? Det sammenlignes med tilsvarende lisenser med forsikringselement i langrenn og sykling, men er det sammenlignbart? Nei, for risikoen i f.eks terrengsykling for betydelig skade ved påkjørsel eller velt er helt klart til stede. Og slike skader kan bli omfattende, hvis ulykken først er ute. Men hvilke skader skal man forsikres mot i løping? Sportsmandens redaktør pådro seg selv en lei strekkskade i sitt siste løp. En forsikringsordning ville neppe hjulpet noe som helst.

Tidligere daglig leder og ansvarlig redaktør i Kondis, Kjell Vigestad, poengterer at NFIF ikke kan sammenligne lisensen med ordningen i andre idretter:

Kjell Vigestad
Kjell Vigestad

”Med den nye engangslisensen innfører NFIF lisens også for de som ikke er medlem av klubber i friidrettsforbundet… NFIF har anledning til å lisensiere egne medlemmer som de vil, men å kreve inn betaling fra de som ikke er medlemmer, er å gå et langt skritt videre”, sier han, og stiller også spørsmål ved det egentlige motivet for lisensen;

”Engangslisensen til NFIF har samme karakter som sykkelforbundets og skiforbundets engangslisens. Begge disse er innført for å gi forbundene større inntekter. Verken skiforbundet eller sykkelforbundet bruker pengene på mosjonsidrett, og ut fra tingdebatten på Tjøme i mars så har også NFIF et pengebehov på helt andre områder enn mosjonsidrett,” skriver den mangeårige lederen av Kondis.

Så der står saken inntil videre. I utgangspunktet er dette Davids kamp mot mektige Goliat. Men president Bennett i Kondis varsler økt kamp og utelukker heller ikke støtte til boikotter:

– Vi i Kondis skal heller ikke ligge på latsiden lenger. Vi burde ha agert enda bedre tidligere, men håpet at klubbene selv ville gjøre noe også. Den diskusjonen får vi ta senere. Boikott er en aksjonsform som dukker opp. Jeg har sett at det har vært diskutert i flere sammenhenger og ser at det kan ha noe for seg. Vær trygg på at siste ord ennå ikke er sagt i denne saken!

David mot Goliat, ja vel. Men David har vunnet før. Heia David!

 

sportsmanden.no

 

Lik gjerne
Del gjerne
  • 82
    Shares

5 tanker om “Lisenskrigen

  • 17/09/2014 på 08:57
    Permalink

    Hmm it appears like your site ate my first comment (it
    was super long) so I guess I’ll just sum it up what I had written and say, I’m thoroughly enjoying your blog.
    I as well am an aspiring blog writer but I’m still new to everything.
    Do you have any tips and hints for novice blog writers?
    I’d certainly appreciate it.

    Feel free to surf to my web site: Google

  • Tilbakesporing:Det store vårsleppet | sportsmanden

  • Tilbakesporing:Interessant om lisenser, Norges Friidrettsforbund, Kondis, sensur og boikott | Blodsmak

  • 01/11/2013 på 09:16
    Permalink

    Veldig godt skrevet! Avsnittet som begynner med «Tøvete!» er en fin oppsummering.

    Det hadde vært morsomt om det ble arrangert et alternativt løp samtidig som Sentrumsløpet, som Frode Klevstul har tatt initiativ til. Blodsmak Sportsklubb vi i så fall hjelpe til.

    (Se gjerne dette innlegget også, skrevet for noen dager siden: http://blodsmak.no/2013/10/interessant-om-lisenser-norges-friidrettsforbund-kondis-sensur-og-boikott/)

    —-

    «Kystløpet i Egersund var et idealistisk privatløp som nærmest ble pressa inn i Friidrettsforbundet. Nå får de straffa i form av startlisens»: http://www.kondis.no/kystloepet-faar-mindre-overskudd-aa-gi-til-veldedighet.5333728-127676.html

    Håvard Hansen er professor i markedsføring og jobber med økonomisk psykologi ved Universitetet i Stavanger:

    Når prisen på en vare går opp uten at kjøperne får mer igjen, strider dette mot prinsippene for rettferdig prising. I tilfellet med Kystløpet kan jeg ikke se hva mer deltakerne skal få igjen av forbundet for å betale lisens. Da blir det åpenbart at lisensen er en ren avgift designet for å øke det økonomiske handlingsrommet til en sentral forbundsledelse, på bekostning av lokale ildsjeler.

    […]

    Generelt synes jeg Friidrettsforbundet har vært veldig klønete i innføringen av denne lisensen. De har ikke klart å legitimere den ved å forklare hva arrangørene og løperne får igjen for den. Dermed oppleves den ikke som berettiget, og lisensen har fått en mengde motstandere allerede før den er innført

Kommentarfeltet er stengt