Rapport fra Nordmarkstraver’n

– Av Arvid Mathiesen – 

Så var endelig dagen kommet og jeg gledet meg til en flott tur i Nordmarka med løp på grus/sti fra Stryken til Sognsvann. Spiste en solid frokost og var så klar for avgang. Klokka 08.15 var jeg på plass ved Rimi for å hente Trond Inge og så bar det i vei opp til Sognsvann. Vi pratet litt om løpet, været osv., og var enige om at dette måtte bli en fin dag i marka. Vel fremme på Sognsvann og etter å ha parkert, gikk vi for å hente starnummer. Her hilste jeg på Stine Aarstad – ÅS IL, som jeg tidligere hadde møtt på Follotrimmen – Siggerud. Med dagens utsikter om gode forhold, godt vær, ønsket vi god tur og lykke til. Stine vant sin klasse K35-39 med tiden 2:33:10, gratulerer.

Med starnummerposen under armen, fant Trond Inge, Ole Martin og jeg en plass på bussen som skulle frakte oss opp til startområdet på Stryken.

IMG425
Logistikken på Sognsvann var upåklagelig.

Vi var fremme i god tid før start som var kl 11.00 og nyttet tiden med å prate med andre og etter hvert ble vi en gjeng fra både Bøler IF Friidrett, Rustad IL og Oppegård IL.

IMG427
Trond Osvoll,Ole Martin,Trond Inge og Jon Ilseng
IMG428
I bakgrunnen sees gjengen der Harald med flere, diskuterer dagens opplegg.

Mitt opplegg for dagen var en tid så nære 3 timer som mulig og gjerne bedre enn 3:22:39 som var pers.

Det nærmet seg start og etter å ha levert sekken, tok jeg så en tur for oppvarming. Det kjentes bra og jeg så frem til en fin tur. Vi var mange til start da det også denne gangen var ny deltagerrekord med ca 1200 stk. Jeg stilte meg opp ved 3 timers skiltet og hadde som mål å holde følge med denne gruppa så lenge som mulig.

Klokken ble 11 og startskuddet gikk. Først gikk det sakte men så etter å ha passert matta, gikk det å løpe og vi var igang. Den første biten på skogsvei og frem til grusvei var ok og jeg hadde plassert meg i en gruppe med passende fart. Jeg liker å løpe slake bakker og forserte flere på vei opp til første drikkestasjon. Passet på å få i meg rikelig med drikke, og så bar det avsted i terrenget på sti. Underlaget var bra og det var bare å følge på der vi løp etter hverandre på en lang rekke. Det var nokså varmt, men bedre i skogen hvor det var mer skygge. Jeg holdt følge med en gruppe med blant annet to jenter som løp veldig lett i terrenget, mens jeg med min tyngde, nok måtte nok slite mer. Ved Trehørningen var første matstasjon og her fikk jeg både kjeks og banan, samt drikke. Straks etter matstasjonen kom vi ned på grus igjen og her kunne jeg øke farten. På vei mot Gørja passerte jeg flere fra gruppa.

Etter mer drikke på Gørja, bar det så til skogs igjen. Ikke lenge etter passerte de samme to jentene meg, og fikk straks en luke. Jeg hadde ikke fulgt med på tiden foreløpig, det skulle jeg ikke gjøre før ved passering halvveis på Gørjahøgda, men jeg så ingen merke der og glemte å sjekke tiden. Foreløpig gikk alt greit og fra Gørjahøgda kunne jeg et øyeblikk nyte flott utsikt og fin natur. Stien ned fra høgda var ok denne gangen og vel nede på grusvei, gikk det lett videre. Her passerte jeg de samme to jentene og jeg var godt fornøyd med tingenes tilstand så langt. Ingen krampetendenser, ei heller andre problemer. Straks var jeg på neste matstasjon etter ca 18 km ved Rottungen.

Løypa fortsatte nå på sti og det gikk jamt oppover. Ikke lett å løpe her, men jammen passerte disse to jentene igjen. Jeg kjente nå at det begynte å røyne på og så frem til å komme ned på grusveien ved Skjærsjøen. Vel over Kamphaugåsen begynte nedstigningen som denne gangen var mye enklere enn sist gang i 2010, da det var mye vann her. Fortsatt var beina ok, men jeg kjente det i knærne etter all løpingen nedover. Det var derfor godt å komme ned på grusvei igjen og med neste drikkestasjon rett rundt hjørnet, gikk det greit frem til Skjærsjøen. Her klemte jeg i meg en gel som jeg skyllet ned med sportsdrikke og så bar det avsted igjen.

Mål-32-Arvid-Mathiesen
Reporter Arvid Mathiesen i fint driv i Follotrimmen tidligere i år. Foto: Trond T. Hansen

Løypa videre gikk nå langs elva nedover til Nordseter. Stiene her var utbedret siden sist (2010) med stein-og pukk, og var ikke det enkleste underlag å løpe på. Noe Harald så smertelig fikk erfare da uhellet var ute. Litt før Nordseter og grusvei, passerer jeg jentene og en kar som løper med VFF-Spyridon (FiveFingers). Jeg så han sleit ned steinrøysa, men tenkte at han nok bare var veldig forsiktig. Har i ettertid fått høre at han ved et uhell før Skjærsjøen, hadde fått brukket en lilletå. Da er det imponerende å fullføre som han gjorde.

Fra siste matstasjon og videre gikk nå løypa på Ankerveien. Denne biten frem til Sognsvann kjenner jeg god, og er etter min mening er den ikke i samsvar med løypeprofilen, der det kan se ut som at det er en grei avslutning. På dette tidspunktet i løpet, etter ca 26-27 km, oppleves den greie avslutningen imidlertid som nokså kupert. Jeg forsøkte å holde beina igang og da jentene passerte meg for n’te gang, prøvde jeg å henge på. De fikk et forsprang i siste kneika ved demningen, som de hadde resten av veien inn til mål.

Jeg forsøkte å spurte siste biten og tross stive bein, synes jeg at det gikk brukbart. Vel i mål kikket jeg på klokka for første gang, og kunne konstatere at det ble ny pers med ca 14 minutter! Takk for følget, sa jeg til jentene. Med tiden 3:08:22 var jeg svært fornøyd med egen innsats.

Etter å ha fått noe å drikke, samt en flott trøye for fullført løp, fant jeg sekken og skiftet til noe tørt. Var på vei opp til p-plassen da jeg  traff Trond Inge som sa «er du her allerede?»..
-Ja, svarte jeg, i dag gikk det veldig bra!

Mens Trond Inge hentet Haralds premie for andreplassen i sin klasse, gikk jeg for å hente bilen. På vei hjem var vi begge enige om at dette hadde vært en flott dag i Nordmarka.

Mange takk til Koll IL som er arrangør.

(Red.anm: Om hvordan det gikk med omtalte Trond Inge Carlsen og Harald Ringen – og hvorfor Harald ikke kunne hente premien sin selv, har de selv behørig omtalt i sine egne rapporter, som tidligere er publisert på Sportsmanden – Link her. )

 

sportsmanden.no

 

 

 

Lik gjerne
Del gjerne