Løpsrapport fra København Maraton

– Av Morten Vestvik – 

- - - - - Annonse (klikk på bildet) ⬇️ - - - - -

Ett av årets to store hovedmål på maratonfronten for mitt vedkommende var København Maraton 19. mai og Oslo Maraton 21. september. Nå er første hovedmål gjennomført, men dessverre ble ikke løpet helt som håpet.

Etter et trøblete år i 2012 med rygg -og muskulære problemer og en kraftig lungebetennelse på vårparten, har de siste månedene vært bra treningsmessig, og jeg har dannet et godt grunnlag for årets vår- og høst sesong. Maratonløpene jeg har gjennomført i januar, februar og april har vitnet om en grei fremgang (3:30 på løpet i Bergen i februar og 3:23 på siste løpet den 6. april i Bergen). Jeg var da svært optimistisk foran årets København Maraton og hadde som målsetting å klare en tid rundt 3:20, og dersom alt klaffet kanskje ned mot 3:15.

16. mai om kvelden dro min kone Inger Johanne, vår sønn Erik (17 år) og jeg til København for å tilbringe 17. mai og pinsehelgen der. Strålende sommervær både 17. og 18. mai, og det ble mange timers trasking i Københavns gater. Kanskje ikke den beste oppladingen før et maratonløp. 17. mai oppsøkte vi Spartahallen (Expo) for utdeling av startnummer, og litt handling av løpeting blei det selvfølgelig også. Den påfølgende pastaretten vi spiste på restauranten like utenfor var en glimrende alternativ 17. mai lunch.

- - - - - Annonse (klikk på bildet) ⬇️ - - - - -

Måtte også prøve hotellets flotte 100m basseng, og det blei da en 2000 meters økt med brystsvømming fredag ettermiddag. Akkurat det var nok ingen genistrek. Jeg klarte å pådra meg en lyskestrekk i løpet av svømmeøkten, og det å løpe et maratonløp med lyskestrekk er ikke helt bra. Håpet i det lengste at det skulle bedre seg i løpet av lørdagen.

Hotellet vi bodde på (DGI-Byen hotell) lå like ved Hovedbanegården med mye togtrafikk døgnet rundt. Da jeg ikke er kjent for veldig godt sovehjerte blei det da flere netter med sterkt begrenset søvn.  Uten aircondition på rommet blei det også uutholdelig varmt. Det hjalp heller ikke at Danmark vant Melodi Grand Prix slik at det blei et formidabelt fyrverkeri natt til søndag som også holdt meg våken.

Løpsdagen: Etter 2 flotte sommerdager våknet vi opp til gråvær og noen få regndråper på søndagen. Ingen ulempe det fremfor sterk varme. Etter en bedre frokost dro jeg av sted til startområdet kl. 08:15 med mange negative tanker i hodet, og en smule pessimistisk. Trøtt etter mangel på søvn, sliten i beina etter mange timers spasering i 2 dager og med en lyske som ikke var helt bra. Et glimrende utgangspunkt for et flott maratonløp med andre ord.

Jeg konkluderte uansett med at jeg ville prøve å løpe et løp ned mot 3:20 og la meg godt til rette like bak fartsholderne med 3:20 ballongene. Startskuddet gikk kl. 09:30, og sammen med ca. 10.000 andre løpere bar det i veg. Åpningstempoet lå rundt 4:45 pr. km de første 10-12 km, og jeg følte kroppen fungerte greit. Planen var da å øke litt etter hvert. Etter ca. en halvtimes løping åpnet slusene seg, og regnet plasket ned. Regn under et maratonløp er helt greit det. Er jo vant med det fra løpene i Bergen, men dette ble litt mye av ”det gode”.  Ved 5 km ble jeg tatt igjen av Geir Jensen, løpekompis fra Bergen, og vi holdt følge noen km, men plutselig var han borte i massene. Han kom for øvrig inn på en tid rundt 3:26 til slutt og var meget godt fornøyd med det på sitt maratonløp nr 50.

Jeg løper alltid med drikkebelte da jeg synes det er greit å ha med seg sin egen drikke og slippe å stoppe opp ved drikkestasjonene, så også denne gang. Problemet var at drikkebeltet ikke klarte å holde seg på plass slik det skulle og flaskene satt veldig løst etter alt regnet. Begynte da å bli bekymret for å miste flasker undervegs. Slike småting irriterer, og ved 13 km traff jeg på min kone og sønn som stod og heiet, og da var det kort prosess: av med beltet og en irritasjon mindre.

Ved passering 15 km kjente jeg at dette kom til å bli tungt. Lysken begynte å verke skikkelig, og det blei tyngre og tyngre å løpe. De negative tankene kom sigende, og jeg vurderte fortløpende å bryte. Nå har jeg aldri brutt et maratonløp, og jeg beit tennene sammen og fortsatte. Hadde ikke reist helt til København for å løpe maratonløp uten å komme hjem med en medalje.

Foto og billedtekst: Kjell Vigestad (Kondis)

Det blei tyngre og tyngre, og tiden på halvmaraton blei 1:43. (4-5 min. dårligere enn hva målsettingen hadde vært før løpet).  Fortsatt var det et ørlite håp om å klare å komme i mål iallefall under 3:30, men håpet forsvant fort da muskulaturen stivnet fullstendig. Når du har vondt en plass blir løpestilen noe anstrengt, og da blir det fort vondt også andre steder i muskulaturen. Samtidig begynte jeg også å småfryse da jeg var gjennomvåt etter alt regnværet, og all brostein og betongunderlaget blei en fryktelig belastning for min skrantende kropp. Da km-tiden etter hvert bikket 5:30 var alt håp ute om å klare å få en ”akseptabel” sluttid. Nå var det bare om å gjøre å komme seg til mål.

Løypa i København er flat og fin, men når du får problemer med lyske, muskulatur, m.m.,  er det ei tøff løype, da du ikke får ”hentet deg inn igjen”. Det blir for monotont, og mye asfalt, betong og brostein hjelper heller ikke på en sliten kropp. Jeg liker generelt sett mer kuperte løyper og har faktisk mitt beste halvmaratonløp i Knarvik for et par år siden (1:27) hvor det definitivt ikke er noen flat løype.

Langs hele ruten var det veldig mange tilskuere som prøvde det de kunne å oppmuntre meg og alle de andre som etter hvert begynte å bli fryktelig slitne til å fortsette. Med min løpe T-skjorte var det lett å se hvor jeg kom fra, og heia Norge hørte jeg titt og ofte. Kommentarer som «du ser godt ut» og «du løper fint» føles ikke helt troverdig når jeg knapt nok klarte å  bevege beina, men oppbakking fra publikum er uansett veldig hyggelig og gir oss løpere et ekstra gir når det begynner å bli tungt.

Foto og billedtekst: Kjell Vigestad (Kondis)

Med 5 km igjen tenkte jeg at jeg nå måtte prøve på en ”verdig” avslutning med å skru opp tempoet, men da satte magekrampen inn for fullt og det blei med tanken. Tempoet måtte dermed bare holdes på samme nivå dersom jeg idet hele tatt skulle ha sjanse til å komme til mål.

Omsider kom jeg inn på oppløpet til stor jubel fra de mange tusen tilskuerne, men tiden 3:43:04 var definitivt ikke noe å rope hurra for. Det var ikke dette jeg hadde trent jevnt og trutt for i vinter, men sånn kan det gå.

Foto og billedtekst: Kjell Vigestad (Kondis)

Konklusjon: Oppladingen til løpet var ikke helt optimal. Var nok ikke så lurt å traske så mye rundt i dagene før løpet, og når en lyskestrekk også gjør seg gjeldende er det tungt å gjennomføre et maratonløp. Det blei litt mye negativt her, men når du ikke når målsettingen din blir du fort litt deppa. Uansett hadde vi en flott langhelg i København, og vi gleder oss til å komme igjen, kanskje allerede om ett år. Da skal det i alle fall bli en litt annen opplading i dagene før løpet enn hva tilfellet var i år!

Nå er det bare å konsentrere seg om neste store mål: Oslo Maraton, og før det selvfølgelig NM halvmaraton i Knarvik 31. august.

Location   time     speed           o/a      Sex     cat       Split      speed         o/a     sex      cat

Les også Vidar Nilsen sin løpsrapport: Fuktig og flott i København Maraton

- - - - - Annonse (klikk på bildet) ⬇️ - - - - -