Halvmaraton med litt dramatikk på Jessheim

Bjerkseth ledet og forsvant, Bøtun vant – men hva skjedde?

Halvmaraton var med sine 276 av 413 fullførende den største distansen under Jessheim Vintermaraton, som ble arrangert for 34.gang søndag 19.november. Og det ble litt dramatisk, da den soleklare lederen halvveis, Øivind Bjerkseth, ikke var førstemann som ble annonsert inn mot mål etter den andre og siste runden på Jessheim. Ikke som andre- eller tredjemann heller.

- - - - - Annonse (klikk på bildet) ⬇️ - - - - -

Hva hadde skjedd? Hadde den sterke syklisten og multisportutøveren «fått hammeren» og stått av?

Dag Einar Bøtun, Spirit Stavanger FIK sin sterke østlandsbaserte løper, hadde uansett benyttet anledningen til å stikke fra i den lange bakken på andrerunden, før også Bøtun fikk oppleve litt dramatikk, i det han gikk rett «på snørra» i en av de siste svingene inn mot stadion. Med opprevet bukse og et blodig kne spratt han heldigvis raskt på på beina igjen som en tiger og stormet i mål til seier på 1.17.53, snaue minuttet foran Jørgen Korum, som på sin side avgjorde duellen mot Truls Grøstad i kampen om andre- og tredjeplassen.

Men hvor var det blitt av Bjerkseth?

- - - - - Annonse (klikk på bildet) ⬇️ - - - - -

«På herrenes halvmaraton var det Øyvind Bjerkseth fra Royal Sportsklubb som tok ledelsen umiddelbart fra start, og to kilometer ut i løypa var ledelsen 100 meter. Men, han ga seg før runding halvveis,» skriver våre kollegaer i Kondis. Men det er i hvert fall ikke riktig, for her passerer Bjerkseth etter den første runden på 10,5 km, i soleklar ledelse og som bildet viser gir han tommel opp og ser ut til å ha full kontroll.

«Jeg tok han igjen i den lange bakken på andrerunden og da så han helt ferdig ut», fortalte vinneren selv, Dag Einar Bøtun til Sportsmanden like etter målgang.

Og det var jo forsåvidt riktig, men det Bøtun ikke da visste, var at dette ikke skyldtes at Bjerkseth hadde «møtt veggen» og var sluttkjørt. Forholdene var nemlig ikke helt enkle på det vinterlige føret etter snøfallet dagen før og mange løpere slet med feste. Her er Øivind Bjerkseth sin egen forklaring:

Jeg fikk vel svi for feil skovalg (asfaltako). Sklei på isen og da satt det rett i sikringsboksen. Prøvde å løpe et par hundre meter, men det ville ikke lysken være med på, så da ble det gange tilbake til bilen og DNF. Shit happens. Satser på at det funker å sykle på rulla, for det blir ikke noe løping med det første, forteller den uheldige lederen til Sportsmanden.

Bjerkseth har i mange år vært en dyktig terrengsyklist, men har nå mer fokus på den relativt ukjente idretten Xterra-triatlon, som består av svømming, terrengsykling og terrengløping, der han ble nummer 26 i VM på Hawaii tidligere i år. Bjerkseth er også en av Norges beste vinter-triatleter og er vanligvis godt skodd på vinterføre, selv om det glapp denne gangen, bokstavlig talt.

«Det var glatt på andrerunden ja. Første runde gikk greit om man tok det pent i svingene. Men på andre runde var det såpass oppløpt at snøen ikke lenger var fast. Og med is i bunnen seiler man plutselig på en liten snøflate. Førstemann som passerte meg hadde piggsko og det var nok det beste på runde 2», forklarer han videre til Sportsmanden.

Nå hadde heller ikke Bøtun piggsko (rettet), og fikk altså selv erfare at det var glatte forhold like før mål. Da hadde han imidlertid avgjort seierskampen allerede, etter å ha kjørt knallhardt på andrerunden.

Og selv om du løp med brodder, var det ingen garanti for godt feste. Arrangørklubben Ullensaker/Kisa ILs og Team Sportsmandens Runar Sannerud bekreftet dette; han løp med sko med pigger, men slet likevel med festet underveis.

Australsk seier på norsk vinterføre

På kvinnenes halvmaraton var det såvidt vi vet ikke noen stor dramatikk, og det ble faktisk australsk seier på vinterføret i Norge ved Ley Muller, som løper for SK Vidar, på tiden 1.27.54.

Den relativt ferske løperen Heidi Starheim Løvaas fra Team Fønix i det gode løpsmiljøet i Brumunddal tok andreplassen og knep seg sekundet under 1.30, mens Marianne Pettersen ble treer på 1.32.15.

Ingen sure fjerdeplasser til dagens to gladeste?

To av dagens gladeste var imidlertid trolig de to som kapret de såkalte «sure» fjerdeplassene, Stine Nordsveen og Henning Mortensen.

Nordsveen har slitt veldig lenge med skader og var kjempehappy etter 1.33.09 og klasseseier i K40-44 år. Her er hennes egne ord:

«Gjennomførte i dag Jessheim vintermaraton (halv) med klasseseier (med 10 minutter) og 4. plass totalt. Etter to ødelagte løpssesonger på grunn av skader, var dette løpet for meg en stor personlig seier. Pådro meg i fjor en skade i hofta, som også ødela starten på denne sesongen. Trente meg tilbake, og skulle ha min revansje og comeback på Kongsvinger maraton (halv) i august. Nøyaktig en km fra mål glir jeg, og en kvass «dings» som står i veibanen stikkes rett inn i kneområdet. Det resulterer i et sår som bruker over to måneder på å gro, og i nesten fire av disse ukene er jeg i fullstendig inaktivitet. Med tungt hjerte må jeg innse at en ny sesong er ødelagt, og min motivasjon for å fortsette med konkurranseløp slipper taket.

Men GLEDEN over å løpe og trene gode harde treningsøkter forsvinner aldri. Så fort jeg var skadefri fortsatte min trening, sånn «litt uten mål og mening», men bare se «hvor det bærer». Etter seks ukers opptrening kjentes kroppen sterkere og kvassere ut enn på veldig lenge, og jeg kunne i dag avslutte sesongen med ett av mine beste løp og kanskje sterkeste løpsopplevelse. Både kropp og hode var så klar for dette løpet, omverdenen av konkurrenter og tilskuere koblet jeg helt ut, også tid og sted ble glemt, og gikk rett inn i en «flow» hvor jeg nøt hvert eneste løpesteg i en sterk, lett samarbeidende kropp. Det å stå øverst på pallen i dag var en større personlig seier enn selve løpet i dag. Skadene skal aldri få ta knekken på meg, de klarer det kun bare en liten stund. Motgangene gir meg enda mer arjhet og sterkere viljestyrke. Sammen med min genuine glede ved å ha denne løpingen som livsstil, er dette en kraft som slår enda sterkere tilbake. Løpet mitt i dag er et bevis på det,» skriver Nordsveen på sin Facebookside. 

Mortensen på sin side hadde på forhånd «lovet» å komme på pallen – og det klarte han da også med glans, som klassevinner han også, etter dagens mest spektakulære målgang. Team Sportsmandens muntre løper, som også er en del av det tidligere omtalte løpsmiljøet i Brumumddal, hadde også sitt eget lille «danseshow» ved premieutdelingen.

Superveteranen som bare blir bedre og bedre

Av mange gode prestasjoner trekker vi også frem superveteranen Gunnar Skandsen fra Østerås, mannen som er som en flaske vin som bare blir bedre og bedre med årene. Det ble soleklar seier med over 7 minutters margin i klasse M60-64 år på 1.32.28.

Skandsen har klart kunststykket å perse på maraton etter fylte 60, da den rutinerte løperen imponerte med 3.03.28 i Berlin Maraton i høst, en tid som også holdt til en sterk 6.plass i det som nok er verdens tøffeste maratonkonkurranse i form av høyt nivå, ikke minst i de aldersbestemte klassene. Og noen uker senere løp 61-åringen på 39.42 til klar klasseseier i Hytteplanmila.

Neida, alder er ingen hindring og drømmen om sub 3 timer lever videre for superveteranen.

-Vi får prøve igjen til neste år, fortalte en sliten løper til Sportsmanden, selv om han ikke var helt i kjelleren på Jessheim

Pers against all odds

Apropos pers. Selv om forholdene ikke var helt lette, så var været strålende og løypen er temmelig lettløpt. Det løpes derfor ofte fort på Jessheim, selv på denne tiden av året. Så også denne gang var det faktisk noen få som klarte å perse i Vintermaraton. En av dem var Team Sportsmandens Hanne Wibe.

«Jøss, perse – i dag? sa en imponert klubbkollega Anine Hegre til Wibe etterpå.

Hegre gjorde for øvrig sine saker meget bra selv også med klasseseier på maraton. Også på den lengste distansen var det mange som slet, men noen få som perset. Vi kommer med litt mer fra maratonløpet i egen reportasje.

Alle resultater 

Alle bilder: Frode Monsen / Sportsmanden.no

Sportsmanden.no

- - - - - Annonse (klikk på bildet) ⬇️ - - - - -