Zeeland Kustmarathon – en perle av et løp!
Eksotiske løpsrappapporter fra det store utland
Konklusjonen først: Zeeland Kustmarathon anbefales på det varmeste hvis du setter pris på variert underlag, vakker natur og frihetsfølelse – i kombinasjon med et helproft arrangement med 1500 deltakere på maraton. Arrangementet har også andre distanser, inkludert et sykkelritt. Har du eventyrlyst er dette et løp som definitivt skiller seg ut, og som ikke «alle andre” har løpt. Og ikke er det spesielt langt unna heller.
Hvordan kom jeg over akkurat dette løpet? Svært tilfeldig, men mange lykkelige valg er jo nettopp det! I treningen til Bislett 24-timers har jeg tradisjon med en rask maraton en måned før, og rolige maraton to dager på rad en måned før dette igjen. Fokus her er tempostyring, kontinuerlig næringsinntak og ikke minst løping med støle bein (dag 2). Selvsagt kunne jeg oppnådd samme treningseffekt med to lange turer f. eks. i Nordmarka, på Beitostølen eller rett og slett inne på Bislett (!), men min kroniske lidelse «maraton-samling» behandles best med startnummer. Å løpe maraton to dager på rad innbyr i praksis også til utenlandsreise. 🙂
Som ultratrening kunne det egentlig ikke løpes sakte nok, sluttid ca. 3:45 har vist seg å være passende i slike ”treningsløp”. Med hovedmålet mindre enn syv uker unna og mobilkameraet klart til mange stopp underveis gikk det noenlunde greit å overvinne prestasjonsinstinktet.
Fordelene med å holde litt igjen på farten er mange: sansene får mer å ”jobbe med”, jeg får bedre tid til å innta næring og i dette tilfellet også tid til å ta bilder. For min del er det også nyttig å kunne fokusere litt ekstra på teknikk, siden jeg det siste året gradvis har blitt forfotløper.
Ingen tvil om at en så naturskjønn trase langs kysten også er værutsatt, men prognosene var heldigvis meget gode: lettskyet, ingen nedbør og lite vind. 🙂
Zeeland er en provins helt sørvest i Nederland, på grensen til Belgia. Store landområder ligger faktisk under havflatenivå, og det forekommer mindre oversvømmelser – og enkelte større (siste i 1953) Området har mye turisme, bl. a. fra Tyskland. På løpets hjemmeside finnes rikholdig informasjon, inkludert en tre minutters videosnutt av løpstraseen. Og ikke nok med det, cirka to uker i forkant fikk jeg tilsendt startnummer og program med informasjon og bilder – på glanset papir.
Siden løpet er et «A til B-løp» – fra Burgh-Hamstede til Zoutenlande – finnes ulike praktiske alternativer. Jeg valgte fly til Brussel kvelden før, halvannen times kjøretur med leiebil og overnatting i Vlissingen cirka 12 km fra målbyen. Kjøretiden fra Amsterdam er rundt 30 minutter lengre enn fra Brussel.
Løpsdagen hadde jeg god tid til å finne parkering og løpets busser til start, godt hjulpet av tallrike og serviceinnstilte funksjonærer. Kun få minutters gange mellom parkering, buss, mål og garderober.
Uansett om man ankom stedet for bussavgang før, på eller etter oppsatt tid 09:30, så var det løpende bussavganger til startbasen – en sportshall med både servering, flotte ute- og inneområder, toaletter og bagasjeinnlevering.
Noe av det mest fascinerende med selve arrangementet er at det oser av ”identitet”, med bl. a. drøssevis av løpets flagg utdelt og plassert langs nesten hele løypa. Løpet har også valgt seg en ”egen sang” (som tar hensyn til at flertallet av deltakerne var unge på 80-tallet…) – som blir spilt både på hjemmesidens løypevideo og ved start.
Brussel Maraton «dagen derpå»
Etter absolutt å ha fått dekket behovet for naturopplevelse i lørdagens løp, passet byløpet Brussel Maraton helt OK på søndagen. Etter at www.marathonglobetrotters.org ble etablert i 2014 har min samle-motivasjon også bestått i å ”erobre” nye maraton-land, og dette løpet ville gi uttelling.
Les også: Marathon Globetrotters – noe for deg?
Med litt tunge bein var et folksomt arrangement gunstig med tanke på å løpe i felt og bli «båret fram» av publikum. Forøvrig et flott løp dette også, og teknisk sett et svært godt arrangement – men langt fra så unikt som helgens hovedopplevelse.
Og planen min om å løpe relativt rolig ”sprakk”… Rolig nok i 1. halve, men med start kl 0900 ble jeg faktisk litt trøtt utover i løpet (der det heller ikke var noe særlig liv langs løypa), og hadde tidvis sterk mental trang til å stoppe og gå. Motivasjonen for å holde meg i gang ble derfor paradoksalt nok å gi på litt ekstra, til 3:23 i sluttid.
Alltid gøy å føle seg ovenpå og kunne øke tempoet mot slutten av et løp, men neppe veldig smart som ultra-trening – som dette primært var.
Zeeland Kustmarathon skal jeg helt klart tilbake til, og løpet vil i lang tid framover vil være trygt plassert blant mine Topp10 i kategorien «Sterke sanseinntrykk, naturopplevelse & frihetsfølelse». Slike rangeringer og lister eksisterer foreløpig kun uoversiktlig inne i mitt hode, men kan gjerne bearbeides og dokumenteres her på Sportsmanden.no – når det i november/desember blir ”mellomsesong” og tid for neste års løpsplanlegging.
Tekst og foto: Nils Hjelle
Det er altså bare å følge med – nye eksotiske løpsrapporter og rangeringer kommer fra Sportsmandens maraton- og ultraløper Nils Hjelle! – (Red.anm.)
Les også: «Uoppdagede» maraton-godbiter i det nære utland
Sportsmanden.no
