NUC54 –en flott dag i Nordmarka!

En beretning fra tøffe Nordmarka Ultra Challenge

Ultraløpet Nordmarka Ultra Challenge ble arrangert for fjerde gang i helgen. Den lengste distansen, NUC100, hadde start ved ved Mylla dam og mål ved Skar i Maridalen  etter 100,9 km og 5.192 høydemeter på blåstier gjennom Marka. Suveren vinner ble evighetsmaskinen John Henry Strupstad på 15 timer og 6 minutter. Og det bare uken etter at han ble nummer fire i Oslo Maraton på sterke 2.28!

I dameklassen ble det langt hardere kamp om seieren. Kjersti Lerkerød holdt til slutt unna med 5 minutter til Monica Strand og vant på 18 timer og 57 minutter.

01_start
Bratt opp helt fra starten ved Mylla i NUC54. Robert Hansen tar teten, mens Luca Roncoroni sees til venstre foran med røde ermer. (Foto: arrangøren)

På den kortere NUC54, den største distansen med 46 startende, ble det en spennende konkurranse der det bare skilte en drøy halvtime mellom de fem første og 11 minutter mellom andre- og femtemann i mål:

1. Harald Skarpeteig: 6t 24m
2. Luca Roncoroni: 6t 45m
3. Felix Haug: 6t 46m
4. Hans Olaf Kalsveen: 6t 48m
5. Espen Kristiansen: 6t 56m

Andremann i løpet, Sportsmandens ultrareporter Luca Roncoroni, har skrevet denne rapporten fra løpet:

NUC54 –en flott dag i Nordmarka

Av: Luca Roncoroni  

Oppladingen ble ikke helt som tenkt pga jobb; det ble null km løping uka før løpet, og 2 dager på konferanse i Trondheim med mye sitting, ikke optimal spisinig og lang togreise fredag kveld.

Jeg prøvde også en “ny frokost” på løpsdagen; jeg visste at dette var sjansespill, men det var viktig for meg å prøve dette i forbindelse med løp (hadde testet dette på trening, men det er aldri det samme som på løp…).

Ringeklokke vekker meg kl.04:45, så er det litt mat, siste sjekk av sekken og kjøretur til Skar, der vi skal ta maxitaxi til starten ved Myllavann. Beina føles tunge, men jeg er veldig rolig og har positive tanker; i dag skal jeg være litt mer aggressiv enn vanlig fra starten, og jeg føler at jeg kan sikte på en topp-5 plassering. Tidsmessig har jeg laget en plan som skal ta meg til Skar på 7:25. Det var viktig å bli fokusert under løpet, for å ikke bomme på sjekkpunktene. På NUC er det nemlig ingen merking, men man må følge blåstier på en bestemt trasé og gå gjennom 14 sjekkpunkter, der man blir registrert med en GPS-brikke man har i sekken. Bommer man på postene, eller tar man en snarvei, blir man disket.

Det var en flott, men kjølig morgen på Mylla, men heldigvis var Robert og Marte på plass med bil, og jeg fikk sitte i varmen sammen med dem.

Så ble det henting av startnummer og siste info fra løpsleder.

Kl.09:00 satte 54 deltagere ut på det som skulle bli en fantastisk dag i Nordmarka.

02_stien-ved-Aassjoen
Stien i nærheten av Åssjøen (Foto: Luca Roncoroni, fra rekognoseringstur uken før)

Førstemann, Robert Hansen, forsvant ganske fort og bak han ble jeg værende i en gruppe med 6 andre løpere. Vi holdt samme fram til grusveien mellom sjekkpunkt 2 og 3, der stakk et par av oss fra resten av gruppen og vi kom til Tversjøstallen med noen sekunders mellomrom, men fremdeles ganske samlet. På vei opp til Pershusfjellet ble avstanden litt større og jeg kunne ikke se de bak meg lenger. Samtidig forsvant også de to løperne foran meg og jeg løp alene i noen minutter, til toppen av fjellet og til sjekkpunkt 4. Men så dukket de opp igjen…bak meg…og jeg skjønte at de måtte ha løpt feil et eller annet sted. Jeg lot dem løpe forbi meg og holdt mitt eget tempo.

03_paa-toppen-av-Pershusfjellet
På toppen av Pershusfjellet, 649 moh… og Nero liker utsikten… (Foto: Luca, under rekognoseringstur)

På vei nedover fjellet så jeg dem foran meg et par hundre meter, så løp de feil igjen ved neste krysset, men jeg rakk å rope på dem slik at de kunne ta riktig vei. Dretter var vi samlet igjen og jeg løp først i 7-8 km til Katnosdammen og post 6, der jeg stoppet for å fylle på vann (det er ingen drikkestasjoner under NUC-løpene og man er derfor avhenging av å stoppe og fylle på selv underveis).

Det føltes litt dumt å la dem få et par minutters forsprang, men jeg kunne heller ikke gå tom for drikke, spesielt ikke i dag, siden magen ga meg litt trøbbel med kramper fra 10-15 km. Jeg var litt spent om det var den “nye frokosten» som gjorde det uvanlig tøft for magen, og håpet at det ikke skulle bli verre underveis.

På Katnosdammen hadde vi løpt 24,5 km og jeg var ca 30 minutter foran tidsskjema; hadde jeg åpnet for hardt? Det føltes ikke slik, kroppen og hodet fungerte bra, og jeg dro nytte av en rekognoseringstur jeg hadde tatt forrige helg; ingen feilløping og en trygghetsfølelse jeg sjelden har hatt på et nytt løp (det blir nok flere rekognioseringer i fremtiden!)

Det gjorde heller ikke så mye at skoen min ble “splittet opp” langs siden etter cirka 15 km og en god del av foten stakk ut i nedoverbakkene…

10_sko
Slik så skoen ut etter målgang… (Foto: Luca)
04_Kjerkeberget
Kjerkeberget, 631 moh (Foto: Luca, under rekognoseringstur)
05_utsikten-fra-Kjerkeberget
Utsikten fra Kjerkeberget, 631 moh (Foto: Luca)

Jeg løp alene resten av løpet, men var veldig usikker på hvor stor avstand jeg hadde både foran og bakover. På veien opp til Kikut følte jeg at det gikk litt tregt, men jeg kom til toppen raskere enn planlagt og kunne ikke se noen bakfra. Det kom heller ingen på vei opp Kobberhaugene og jeg begynte nå å tro på den 5. plassen jeg hadde siktet meg inn på. Samtidig lurte jeg på om jeg kunne ta igjen løpere foran meg og prøvde derfor å pushe litt mer.

06_Sandungen-gaard
Etter 31 km løper man forbi flotte Sandungen gård… (Foto: Luca, under rekognoseringstur)
07_utsikten-fra-Kikuttoppen
Deretter går ferden videre opp til Kikut-toppen, 611 moh og flott utsikt (Foto: Luca)

Magen spilte fremdeles ikke helt på lag, og det var umulig å spise noe; verken barer eller gel ville “gå ned” og redningen var et flytende måltid jeg hadde testet i Alpene under årets TDS. Dette fungerte virkelig bra og jeg skal bruke det mye oftere i fremtiden; den er lett å drikke og har en mer behagelig smak og konsistens enn gel, samtidig gir den dobbel så mange kalorier og karbohydrater enn gel. Jeg tror ikke den finnes påden norske markedet, men kan bestilles på nett. I tillegg spiste jeg noen blåbær fra skogen (det er mye igjen i skogen for de som vil plukke og fryse ned!).

Til tross for magekramper og ødelagt sko hadde jeg positive tanker under hele løpet, og dette gjorde at ingen av disse småutfordringene påvirket meg noe særlig.

08_Fagervann-siste-bad-for-Nero
Når man kommer til Fagervann er man nesten i mål og man får en “energiboost”… og under rekognoseringsturen  tok Nero et siste bad for dagen… (Foto: Luca)

Jeg kom aldri opp til de foran meg, men ble heller ikke tatt igjen av noen, noe som ga meg styrke til å løpe fort i den siste nedoverbakken fra Øyungen til mål ved Skar.

Jeg klarte å løpe mye raskere enn planlagt gjennom de 54 km og tiden ble 6:45, noe jeg er veldig fornøyd med. I mål var overraskelsen stor når jeg fant ut at jeg var tredje mann!

Robert hadde dessverre løpt feil etter Kikut og kom i mål som nummer 7 (han hadde nok vunnet løpet ellers), men dette er en del av spillet i et slik løp.

For meg var det ekstra gøy å løpe uten merking og drikkestasjoner, noe jeg sjelden gjør. Men dette skjerpet meg og holdt meg fokusert hele veien.

Det var deilig å få varm suppe etter målgang og jeg synes arrangørene har gjort en fin jobb både foran, under og etter løpet. Tusen takk for et flott løp gjennom Nordmarka!

09_pallen
Pallen for NUC54 med vinneren Harald Skarpeteig i midten, Felix Haug til venstre og Luca til høyre (Foto: arrangøren)

Jeg var tredjemann i mål, men i resultatliste står jeg oppført som nummer 2, kanskje pga en GPS-feil eller en “feilløping” av andremann. Uansett er dette mitt beste resultat på et ultraløp, noe som jeg er ekstremt godt fornøyd med! Og nå ser jeg frem mot neste utfordring og neste løp…kort eller lang vet jeg ikke, men det blir sikkert enda en fin tur, med enda litt mer erfaring…

Pallen damer i NUC54:

1. Ingvill Fauske: 8t 46min
2. Turid Sunde: 8t 54min
3. Britt Paulsen: 9t 3min

Det ble også arrangert en kortere 26 km.

Hjemmeside med alle resultater

Løpsleder Jannicke Bergh sin beretning fra løpet

Les også Luca Roncoroni sine tips om andre fine skogsløp i «nærskogen»

 

 

sportsmanden.no 

 

 

Lik gjerne
Del gjerne
  • 37
    Shares