Glede og mysterium i Karlstad Stadslopp
Come-back med seier til Tone Hjalmarsen!
Karlstad Stadslopp er et årlig høydepunkt for mange nordmenn, som valfarter til denne koselige svenske byen med den raske 10-km traseén. I hvert fall er det svært mange som har satt personlige rekorder her opp gjennom årene og nordmenn hevder seg alltid i toppen av listene. Så også i år. Veldig gledelig å se Tone Ilstad Hjalmarsen tilbake i konkurranseform. Etter en svært trøblete periode med skader og sykdom og usikkerhet rundt sin videre løpskarriere, er hun nå tilbake for fullt og vant like godt 10 kilometeren! I år ble det i tillegg arrangert halvmaraton, og den faste Karlstad-farer Øystein Mørk, som fikk delt tredjeplass i fjorårets 10 km, slo til med seier i jubileumsløpet. Sterke klasseseier til veteranene Jorunn Rekkedal og Øystein Syvertsen nevnes også.
Men ikke alle får full klaff i Karlstad. Vinden og varmen kan lett spille en et puss, så også i år. En av dem som hvert år stiller full av pågangmot og optimisme i Stadsloppet, er Sportsmandens engasjerte reporter fra Indre Østfold, Roar Tomter.
Her er hans rapport fra årets løpsfest.
Mysteriet Karlstad
Av Roar Tomter
Karlstad Stadslopp lokker hvert eneste år en hel gjeng med nordmenn over grensen, inkludert meg selv, i håp om PB og gode tider på 10km. Årets upplaga var intet unntak, og igjen var jeg påmeldt til denne ”fartsfesten”. I følge de som har greie på det, så er denne løypa meget lettløpt, med sin flate profil i sentrum av Karlstad.
De siste årene har dette vært løpet jeg har forberedt meg mest til, og forventingene er deretter. Jeg har reist skuffet hjem hver eneste gang, og har tenkt mye på hvorfor det ikke går så fort som ønsket. Ulike løpsopplegg har blitt prøvd ut, men uansett så har det gått litt i stå. I år var derfor alle forhåpninger om en god tid skrinlagt før jeg dro. Jeg er rett og slett ikke i form for tiden, etter en skadeplaget vinter og vår. Vurderte lenge om jeg i det hele tatt skulle dra, men da PM-en kom i posten, ble lysten til å løpe for stor. I forkant av løpet har jeg kun jogget, all kvalitetstrening er lagt bort i frykt for å bli mer skadet. Eneste håpet jeg hadde nå var å komme gjennom på en hyfsad tid uten smerter.
Det ble ikke tid til mye sosialt før løpet denne gangen. Jeg var uvanlig sent ute, men rakk i alle fall å møte Espen Ringom og Christopher Aalholm til en pre-run samtale. Espen varslet om storform (og innfridde), mens Christopher har hatt større problemer med skader enn meg og hadde nok derfor enda lavere forventninger enn meg.
Oppvarmingen ble kun lett jogg for å spare beina, så jeg inntok heller startfeltet i god tid. Her møtte jeg alltid hyggelige Steinar Lien. Han skulle løpe halvmaraton, som ble arrangert i forbindelse med 35 årsjubileumet for Göta Joggen/Karlstad Stadslopp. Starten for halvmaratonløperne gikk sammen med 10km, i samme runden x 2 + 1,1km ekstrasløyfe ved runding start/mål.
Så gikk starten, og planen ble fulgt med en meget rolig åpning for å kjenne på formen. Jeg ble liggende bak 40-minutters ballongen i 2 km. Kroppen føltes helt grei ut, men heller ikke mer. Så jeg satt opp tempoet litt, slik at jeg etter hvert kom meg opp og forbi ballongen. Ved passering 5 km noterte jeg meg ca 19.18, og konstaterte litt skuffet at jeg ikke synes det var veldig lett det heller. Herfra og inn gikk det dog gradvis bedre, farten var ganske konstant rundt 3.45/km, men gleden av å løpe forbi mange andre løpere er alltid deilig. Jeg vet med sikkerhet at det er mange som starter altfor hardt i dette løpet, passerte nemlig mange som hadde løpt seg dønn stive. Etter hvert tok jeg igjen tre ungutter fra Rustad IL, og ble liggende sammen med dem i noen kilometer. Ryggen til Nina Wavik Ytterstad ble også et mål underveis, og jeg kunne se at jeg stadig nærmet meg. Etter 8,5 km var hun tatt igjen, og nå håpet jeg på at det var noen ekstra krefter på lager igjen for mulig sub 38 løp allikevel.
Jeg så på klokken etter passering 9 km, og skjønte at med 3.30 på siste kilometer så kunne målet innfries. Jeg gjorde et tappert forsøk i alle fall, men når formen er skral og løpssteget er hemmet av ulumskheter i venstre beinet, så klarte jeg ikke å lange ut tilstrekkelig. Spurten satt ikke helt som vanlig (jeg tok 3 stykk på oppløpet allikevel), og siste kilometer ble løpt på 3.34. Endte dermed opp med 38.01, som er karriereverste i Karlstad, men som etter omstendighetene tross alt var ok. Det viktigste var dog at smertene ikke var verre enn før start.
Etter løpet hadde jeg det meget travelt pga private festligheter som skulle rekkes. Rakk derfor kun å gratulere Espen med ny PB på 36.52, samt at jeg fikk heiet litt på Steinar som var ved runding i ekstrasløyfen da jeg gikk til bilen. (Steinar Lien fikk for øvrig 1.28.44 og ble nr 34 totalt på halvmaraton, red.anm.)
I etterkant av dette løpet har jeg funnet ut at Karlstad Stadslopp ikke er den fartsfesten og perseorgien alle snakker om! Når du løper mer rolig som jeg gjorde nå, så får du med deg flere detaljer av løypa. Den viktigste grunnen er at løpet går på et usedvanlig dårlig tidspunkt på året. Det er alltid varmt, og det blåser alltid for mye! Det er faktisk ganske mange skarpe svinger i denne løypen, bak 40 minutters-ballongen var det også trangt, dermed ble farten merkbart lavere rundt alle disse svingene. I tillegg vet jeg at vi er flere som har GPS-målt denne løypen til å være for lang. Mulig det er tilfeldig, men hvert år måler jeg denne ca 100 meter lenger enn for eksempel Sentrumsløpet og Fornebuløpet. Det ser man også på tidene til eliten og sub-eliten, det er ikke bare jeg som har utfordringer med mystiske Karlstad.
Men neste år er jeg skadefri og i god form igjen, og da stiller jeg selvsagt opp med friskt mot, optimistiske tanker om PB, samt drømmer om lett duskregn og helt vindstille. Arrangementet er kjempebra, svenskene kan dette med å arrangere. I tillegg er det helt lisensfritt, og bare det er jo en liten glede.
Dagen etter ble for øvrig en kjempeopptur. Naboen, som er fysioterapeut, hadde lovet meg en skikkelig behandling på beina mine. Han jobbet med dem i 90 minutter, mens jeg lå og så på Frankrike-Honduras. Mine skadeplager er ikke alvorlige, kun muskelknuter og noe smågrums. Så nå får jeg gratis behandling, og han sa at dette skal vi få orndet opp i. Deilig å få konstatert at det ikke er noe alvorlig, men samtidig viktig å trene noe alternativt og styrkeøvelsene må prioriteres igjen.
God sommer!
Se også reportasjen fra fjorårets løp på Sportsmanden: Nordmenn satt farge på Karlstad Stadslopp!
sportsmanden.no
