Fra skinnfell til løve i Maratona di Roma!!
Christian Odgaard hadde fått plass i eliteklassen i Roma Maraton. Han takket for tilliten med å bli nr 100, selv med sparsommelige forberedelser helt uten langturer. Her er hans fargerike rapport fra verdens vakreste bymaraton.
Tom Hanks – A League of their Own
– Av: Christian Odgaard –
Pre-Race:
Jeg er full av forventninger når jeg setter meg på flyet til Italia fredag morgen. Sagnomsuste Roma maraton, som forøvrig har blitt kåret til verdens flotteste bymaraton, har stått på min “bucket list” altfor lenge. Endelig er ventetiden over!! På ettermiddagen ankommer jeg med flytoget sentralbanestasjonen i Roma med det treffende navnet Termini. Derfra og ned til Base Camp for helgen, Grand Palatino Hotel, er det bare en 15 minutter spasertur i nydelig italiensk vårvær. 🙂
Hotellvalget er ikke tilfeldig da krypinnet har en strategisk plassering bare 3-4 minutters gange fra maratonets start og mål ved Colosseum og i tillegg innehar en absolutt grei standard (rent, ganske pent og bra frokost!). Anbefales m.a.o. varmt dersom man skal løpe Roma maraton på medium budsjett! Oslo-gutten Svein Hansen, mannen som spiser japanske maraton til frokost sunny side up, venter på meg på hotellet. Denne turen har vi planlagt sammen lenge, men som ofte på løpsreiser ankommer han noen dager før meg. På forfot snur vi oss rundt og kaster oss på undergrunnsbanen til expo’en på Palazzo dei Congressi som ligger et lite stykke utenfor selve bykjernen. Jeg har selv sterke preferanser for alltid å hente startnummer to dager i forveien så man bare kan sløve i skyggen dagen før dagen!
Lørdagen kickstarter vi med en tur ned til Colosseum for å hente inspirasjon! Deretter tar vi en runde med hop-on, hop-off buss rundt i Roma for å få litt oversikt over byen vi skal erobre! Dette er en gammel suksessoppskrift fra tidligere maraton-turer. Det er en genial måte å kombinere hvile, sightseeing samt befaring av deler av traseen. Vi sitter i toppetasjen, like forskremte i ansiktene som to stykk Ludvig fra Flåklypa, mens vi busses over kilometer etter kilometer med brostein som ser ut som den har blitt angrepet av telehiv. Kombinasjonen ruglete brostein og maratonløping – “Det er fali det….!!”
På kvelden velger Svein å “dope” seg på store klassiske musikkopplevelser i Konserthallen mens jeg derimot lader opp med å slappe av på hotellrommet med CNN og sportsdrikke. Det er mange veier til Rom!!
Marathon Day:
Kl. 05:45 ringer vekkeklokken nådeløst! Det tidligere annonserte regnværet er dessverre på plass og farger byen både grå og dyster. Etter de vanlige ritualene på løpsdagen (hvor duct tape og vaselin spiller en fremtredende rolle!) tusler jeg etterhvert ned til startområdet sammen med Svein. Der ønsker vi hverandre lykke til og tar farvel. Med ett ser jeg et kjent fjes – Anders Forselius alias “The Biking Viking” er her! Anders har jeg møtt tidligere da vi begge har vært i New York i forbindelse med de to siste maratonene der samt at begge også løp Reykjavik maraton i fjor. Vi slår av en kort, men hyggelig prat før vi går hvert til vårt! Alltid stas å møte Anders som konstant løper maraton over hele kloden, skriver for Runner’s World i Sverige, arrangerer reiser sammen med Springtime og er en av initiativtakerne bak det nylig startede Marathon Globetrotters.
Jeg har vært så heldig å få Elite-seeding for anledningen. I det jeg er i ferd med å bane meg vei fremover Corral’ene kommer en funksjonær bort til meg som tydeligvis har sett startnummeret mitt: “Excuse me Mister – please come with me!” Jeg blir ført ut av Corral-området og langs en korridor som fører meg helt frem til startstreken. Der er det nesten ingen løpere, masse toalettkapasitet, gode muligheter for å varme opp og ellers null stress. Bak meg står 15000 løpere tettpakket som sild i tønne.
Elite-seeding til tross, idyllen slår fort sprekker når himmelen plutselig åpner seg og regnet virkelig bøtter ned! Men miraklenes tid er tydeligvis ikke forbi. To minutter før start bråstopper det nemlig å regne og solen titter frem! Deretter blir det bare enda bedre – arrangøren kliner nemlig til med svenske Europe’s udødelige “Final Countdown” over høyttaleranlegget! Joye Tempest herlige røst: “We’re heading for Venus and still we stand tall” kryssklippet med de historiske omgivelsene som omgir oss i startområdet er en absurd, men svært velsmakende cocktail! Nå gjelder det bare som amerikanerne sier ”to rise to the occasion.” Så går startskuddet – det 20. Roma maraton er endelig i gang!
Roma Maraton er ikke spesielt lettløpt. Det går stadig litt opp og ned og ved 29 og 41 km har man to skikkelige kneiker. Maratonløpet inneholder uvanlig mange vendinger (77 totalt) og 7,6 km av løpet foregår på ruglete brostein. M.a.o. er det vanskelig å finne en god rytme.
Jeg får en fin start på løpet. Jeg har slitt med skader i vinter og har ikke langturer eller intervaller i kroppen. Har derfor kun målsetting om ikke å ramle over 3 timer (samt unngå å slå opp lyskestrekken). Jeg kjenner meg fin i kroppen og danser som en fjærlett og leken Fred Astaire over brosteinen de første kilometerne! Etter cirka 4 km sklir en høy kar forbi meg i fint driv. På ryggen står det med store bokstaver “Nei til narkotika”. Støtter det budskapet 100% – løping er mitt “drug of choice”! I mål møtes vi til en prat, og det viser seg å være Gjermund Groven som løper for Gular. Han blir beste norske med tiden 2:36 og en vakker negativ splitt! Han løper seg opp fra plass nr. 80 totalt ved 5 km til 20.plass totalt i mål (av ca 15000 løpere!). For å sitere langrennsesset Heidi Weng “bøyer jeg meg i hatten” for den plasseringen! (og kanskje jeg t.o.m. tar av meg støvet. ;-))
Halvmarton passeres på 1:24:33. Det er jeg ekstremt fornøyd med, men jeg merker allerede da at jeg ikke har kapasitet til å opprettholde sub 2:50-skjema helt inn. Rett etter halv begynner det også å regne igjen, og jeg får mer og mer vondt i den høyre ankelen fra cirka 25 km. Verkingen flytter seg etterhvert opp i hamstring/lyske-regionen som er et velkjent problem-område for meg. Til tross for at det gjør vondt helt inn til mål unngår jeg om ikke annet strekk denne gangen. 🙂
Veni, vidi, vici – jeg kom, jeg så, jeg seieret! Julius Caesar brukte dette uttrykket da han i år 47 f.Kr. skulle rapportere til det romerske senatet at han hadde seiret over Pharnaces II av Pontus i slaget ved Zela. Samme uttrykk føles relevant for meg 2061 år senere når jeg løper over målstreken i Roma maraton! Den åpenbare forskjellen er at jeg, i motsetning til Caesar, kun nyter en helt personlig seier.
Noe etter løpet møter jeg en utmattet Svein på hotellet. Han har løpt på 3 timer og 50 minutter. Det er et godt stykke unna persen, men han er uansett godt fornøyd med tanke på egne forventninger før maratonet. Må forøvrig gi kreditt til Svein for nok en gang å være et utmerket reisefølge på disse maraton-turene. Han er alltid blid og positiv og med en rå humor!!
Det er allment akseptert at en optimal maraton-bankett bør inneholde tre elementer: masse lekkert mjød, usunn mat og selvsagt Billy Idol på full guffe!! 😉 Vi koser oss både med pizza og iskalde Peroni (ihvertfall jeg!!). Og ut av høyttalerne kommer herlig musikk: “Hei litle syster kva har du gjort?…. Det er ein ven dag for eit kvitt bryllaup, Det er ein ven dag for å byrja att!” Både Billy og Ivar (Aasen) hadde sikkert revet seg i håret over min nynorske versjon av denne tidløse klassikeren! Og når man ikke tror det kan bli bedre ljomer plutselig Billy’s “Dancing with myself” over høyttaleranlegget. Som ved trolldom transformerer plutselig de eggende tonene stive og støle maratonlegger om til vitale og lekne danseben!!
Dagen derpå:
På mandagen er det tid for en oppsummering på en fortauskafe foran mektige Pantheon. Jeg tar en drøy sipp av Peroni’en før jeg konkluderer: Roma maraton er et løp som bare må løpes dersom man er maraton-entusiast! Ferdigsnakka!!! Sjeldent har jeg opplevd å løpe i så historiske omgivelser og med så mange flotte bygninger langs ruten. Organiseringen er også slik jeg opplevde den meget bra (f.eks. sammenlignet med Firenze maraton der det var mye rot før start med corral’ene osv.). Dersom pers er det eneste fokuset er dog ikke Roma det beste alternativet da løypen er snirklete og all brosteinen gir en mye juling!
Uansett – er du fortsatt i tvil om du skal løpe Roma maraton eller ikke, sier jeg bare som en kjent sportsutstyr-leverandør fra Oregon i USA: “Berre gjer det!”
(Alle Foto: Enten private bilder, innkjøpt fra fotostudio5.com eller hentet fra løpets hjemmeside/facebookside)
Andre reportasjer fra jubileumsløpet i Roma Maraton:
Rekorddeltagelse i fuktig Roma Maraton
Roma Maraton i vått, grått – og rosa!
Marerittet i Roma – som endte godt!
Les også tidligere reportasjer fra Sportsmandens maraton-reporter Christian Odgaard:
New York Marathon 2013 – En utavdegsjæl-opplevelse!!
Reykjavik Marathon 2013 – på røvertokt til Sagaøya!
Stockholm Marathon – en drømmedag i regnet!
sportsmanden.no
Tilbakeping: Magiske Edinburgh Marathon - Sportsmanden